Det er beskrevet flere parasitter fra både vill og oppdrettet rensefisk. Spesielt artene Paramoeba perurans, Nucleospora cyclopteri, Trichodina sp., Ichtyobodo sp., Kudoa islandica, Gyrodactylus sp., Caligus elongatus, Eimeria sp. og Ichthyophonus sp. anses som potensielt alvorlige rensefiskpatogener i norsk akvakultur, og kan forårsake dødelighet for fisken. For artene P. perurans, C. elongatus, Anisakis simplex og Ichthyophonus sp. er det også viktig å bemerke at de kan potensielt smitte mellom rensefisk og laks. For A. simplex (kveis) er det viktig å være oppmerksom på at parasitten også kan overføres til mennesker, dersom laksen har spist infisert rensefisk, men kveis er ikke påvist hos laks som er beregnet til konsum.

Risikoen for å overføre smitte fra rognkjeks til laks er lav for de fleste kjente bakterieagens. Screening av egg/yngel og kontrollert produksjon av yngel, samt vaksinering av rognkjeks og laks er med på å sikre dette.

Amøben Paramoeba perurans (som er årsak til amøbegjellesykdom, AGD) ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006, og har siden vært påvist hos både rognkjeks og leppefisk. Som hos laks og andre fiskearter gir infeksjoner med denne parasitten patologiske forandringer (proliferasjon og sammenvoksinger) i gjellene hos infisert rensefisk og kan bli et problem ved kraftige infeksjoner. Den har blitt funnet både hos rensefisk i sjø sammen med laks, og hos rognkjeks i karanlegg på land. Det har ikke vært rapportert om noen tilfeller av AGD hos rensefisk i nordre deler av landet.

Oppdrettet rensefisk har mindre risiko fo parasitter en villfanget. Parasitter har også vanligvis høy artsspesifisitet. Et av unntakene er gjelleamøben Paramoeba perurans (AGD), som har lav artsspesifisitet og anses som den største trusselen i merder med rognkjeks og laks. Rognkjeks har blitt smittet med P. perurans i forsøk og utviklet AGD, og kan overføre smitte til laks.

Amøben Paramoeba perurans (som er årsak til amøbegjellesykdom, AGD) ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006, og har siden vært påvist hos både rognkjeks og leppefisk. Som hos laks og andre fiskearter gir infeksjoner med denne parasitten patologiske forandringer (proliferasjon og sammenvoksinger) i gjellene hos infisert rensefisk og kan bli et problem ved kraftige infeksjoner. Den har blitt funnet både hos rensefisk i sjø sammen med laks, og hos rognkjeks i karanlegg på land. Det har ikke vært rapportert om noen tilfeller av AGD hos rensefisk i nordre deler av landet.

Verken berggylt, bergnebb eller grønngylt tålte direkte overføring til ferskvann med påfølgende 2 timers opphold i ferskvannet (S < 0,5; T ~ 12 ºC). Alle de undersøkte leppefiskartene tålte 2 timers gradvis reduksjon i saltholdighet med påfølgende 2 timers opphold i lavsaltholdighetsvann (S = 2,4–3,00 /00; T ~ 12 ºC), men fiskene ble stresset og fikk redusert konsentrasjon av ioner i blodplasma. Alle de undersøkte rensefiskartene tålte et 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (c = 1 500 ppm aktiv substans; T ~ 12 ºC). Fiskene ble stresset og viste tegn på aversjon og irritasjon. Forrsøkene viste at både ferskvann og hydrogenperoksid kan brukes til behandling av AGD hos leppefisk, men ved bruk av ferskvann må saliniteten reduseres gradvis først.

Observasjoner av rognkjeks (sammen med leppefisk) i merd med skjul viser spredning av rognkjeks langs hele merdkanten, men en klar konsentrasjon i nærheten av skjulene. Uten skjul sprer rognkjeksen seg jevnt rundt merdkanten.

Tre forsøk ble utført for å se på effekt av akklimatisering, og det ble gjort sammenligninger mellom vill berggylte og oppdrettsberggylte, to ulike akklimatiseringer: i klekkeri og i klekkeri+liten merd. Resultatene viser at akklimatisering vil ha en effekt på fisken evne til å få en naturlig døgnrytme, ikke gå for dypt og ha et større område av merda som brukes.

I forsøk med akklimatisering på oppdrettet berggylte hadde bruk av en tilvenningsmerd (i tilegg til tilvenning klekkeri) effekt på adferd, dybdepreferanse, døgnrytme og overlevelse.

Skjul ble plassert ut i karene 1 mnd før utsett i merd og en gruppe fikk også to uker i minimerd med skjul før de ble satt ut med laksen. Det ble ikke observert større bruk av skjul etter akklimatisering.

Oppdrettet berggylte ble holdt på 5, 10, 15, 20 og 25 grader. Ingen dødelighet observert på noen av temperaturene, men det var betydelig redusert aktivitet under 10 grader.

De mest vanlige sykdommer/agens hos rensefisk undersøkt ved Veterinærinstituttet i 2019 var: Atypisk Aeromonas salmonicida, typisk Aeromonas salmonicida, Pasteurella sp., Pseudomonas anguilliseptica, Vibro anguillarum, Vibrio ordalii, AGD

De mest vanlige sykdommer/agens hos rensefisk undersøkt ved Veterinærinstituttet i 2019 var: Atypisk Aeromonas salmonicida, typisk Aeromonas salmonicida, Pasteurella sp., Pseudomonas anguilliseptica, Vibro anguillarum, Vibrio ordalii, AGD

Analysen viser at enkelte andre lusetiltak kan redusere effekten av rensefisk.

Sporadisk påvises også andre parasitter hos rensefisk, som ektoparasitter på hud og gjeller (eks. Trichodina sp. og andre ciliater) og endoparasitter i mage og tarm (eks. ikter og rundormer). Nylig har det også vært beskrevet tilfeller av infeksjon med scuticociliater (flimmerdyr) hos rognkjeks. Disse er organismer som lever fritt i det marine miljø og kan parasittere fisk, hummer og andre akvatiske dyr ved behov. De er beskrevet som sekundære patogener, og har vært rapportert assosiert med hudsår hos rognkjeks på Irland.

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Katarakt, deformiteter, Nephrocalcinosis, Halbiting, finnenapping, Svømmeblæreproblemer

Det har i forsøk blitt vist at rognkjeks kan infiseres med nodavirus, og at leppefisk og rognkjeks kan infiseres med infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). Ingen av virusene har vært rapportert hos rensefisk i norsk oppdrett. Funn av nodavirus har tidligere vært rapportert fra villfanget leppefisk langs norske- og svenskekysten. Viralt hemoragisk septikemi virus (VHSV) har vært påvist hos villfanget leppefisk og rognkjeks på henholdsvis Skottland og Island, men har ikke vært rapportert fra rensefisk under norske forhold.

Det har i forsøk blitt vist at rognkjeks kan infiseres med nodavirus, og at leppefisk og rognkjeks kan infiseres med infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). Ingen av virusene har vært rapportert hos rensefisk i norsk oppdrett. Funn av nodavirus har tidligere vært rapportert fra villfanget leppefisk langs norske- og svenskekysten. Viralt hemoragisk septikemi virus (VHSV) har vært påvist hos villfanget leppefisk og rognkjeks på henholdsvis Skottland og Island, men har ikke vært rapportert fra rensefisk under norske forhold.

I denne review artikkelen er de ulike artene godt beskrevet, med historisk oversikt over hva som er utført av forsøk på hver art.

Prøver fra berggylte samlet inn fra klekkerier og oppdrettsanlegg ble screenet for bakterier. Aeromonas salmonicida VapA Type V og Vibrio spp.var de dominerende artene. Det ble også funnet Photobacterium indicum for første gan på berggylte. Viktig informasjon for utvikling av vaksine tilpasset berggylte.

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Bakterier på leppefisk: Aeromonas salmonicida, Vibrioanguillarum, Vibrio ordalii, Pseudomonas anguilliseptica, Tenacibaculum spp., Moritella viscosa, Photobacterium damselae, Epitheliocystis bacteri.

Screening av vill berggylte fra sør-vest England. Bakterier: Vibrio, Allivibrio, Pseudoalteromonas, Flavobacterium, Photobacterium. Det ble ikke påvist Aeromonas (atypisk furunkulose).

Sekundære bakterieinfeksjoner kan være forårsaket av stress, feilernæring, håntering under vaksinering eller transport, dårlige oppdrettsbetingelser, dårlig vannkvalitet, osv

Kartlegging av undertyper Vibrio tapetis hos leppfisk fra merd med laks

I et smitteforsøk med Vibrio tapetis på berggylte ble det ikke påvist sykdom hos infiserte fisk. Konkluderte med at V. tapetis trolig ikke er primærpatogen for berggylte i merd.

Vibrio ordalii er årsak til atypisk vibriose, som har forekommet sporadisk hos oppdrettet rognkjeks i Norge. Ved infeksjon oppstår det en alvorlig hemoragisk septikemi, som kan gi store problemer med høye dødeligheter og tilbakevendende utbrudd. Det har vært relativt få lokaliteter med påvist V. ordalii infeksjon hos rognkjeks de siste årene.

Pasteurella sp. (hittil ubeskrevet art) er årsak til sykdommen pasteurellose hos oppdrettet rognkjeks i Norge og Skottland. Klinisk manifesterer sykdommen seg som en bakteriell sepsis, hvor hudlesjoner i form av hvite flekker, halefinneråte, ascites og blødninger i gjeller og ved finnebasis er mulige ytre funn. Sykdomsutbrudd kan oppstå både i settefiskfasen og i sjø, og dødeligheten ved utbrudd kan bli svært høy, iblant opp imot 100 prosent.

Dødelighet både ved intramuskulær og intraperitoneal injisering av forskjellige isolat av P. anguilliseptica og kohabitantsmitte tyder på at bakterien er primærpatogen hos rognkjeks. Dette tyder på at en vil ha god nytte av en vaksine for denne bakterien. Slik vaksine finnes ikke idag.

Pseudomonas anguilliseptica er en opportunistisk fiskepatogen som i 2011 for første gang ble påvist fra rognkjeks i Norge. Antallet positive lokaliteter har steget kraftig de siste årene. Sykdommen arter seg som ofte som en hemoragisk septikemi.

Såkalt ‘atypisk’ Aeromonas salmonicida forårsaker sykdommen atypisk furunkulose, og det er to genetiske varianter av bakterien som dominerer i Norge (A-lag type 5 og 6). Vanlig sykdomsbilde er kronisk infeksjon med dannelse av byller, sår, og betennelsesknuter (granulomer) i indre organer med mikrokolonier av bakterier.