Open Site Navigation

Smitterisiko for bakterielle sykdommer mellom rognkjeks og laks i merd

Erkinharju, Toni, Roy A. Dalmo, Miroslava Hansen, and Tore Seternes. “Cleaner Fish in Aquaculture: Review on Diseases and Vaccination.” Reviews in Aquaculture, July 26, 2020, raq.12470. https://doi.org/10.1111/raq.12470.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Risikoen for å overføre smitte fra rognkjeks til laks er lav for de fleste kjente bakterieagens. Screening av egg/yngel og kontrollert produksjon av yngel, samt vaksinering av rognkjeks og laks er med på å sikre dette.

>

Smitterisiko for bakterielle sykdommer mellom rognkjeks og laks i merd

Parasitter

Referanse

Relevans

Oppdatering

Det er beskrevet flere parasitter fra både vill og oppdrettet rensefisk. Spesielt artene Paramoeba perurans, Nucleospora cyclopteri, Trichodina sp., Ichtyobodo sp., Kudoa islandica, Gyrodactylus sp., Caligus elongatus, Eimeria sp. og Ichthyophonus sp. anses som potensielt alvorlige rensefiskpatogener i norsk akvakultur, og kan forårsake dødelighet for fisken. For artene P. perurans, C. elongatus, Anisakis simplex og Ichthyophonus sp. er det også viktig å bemerke at de kan potensielt smitte mellom rensefisk og laks. For A. simplex (kveis) er det viktig å være oppmerksom på at parasitten også kan overføres til mennesker, dersom laksen har spist infisert rensefisk, men kveis er ikke påvist hos laks som er beregnet til konsum.

>

Parasitter

AGD

Referanse

Relevans

Oppdatering

Amøben Paramoeba perurans (som er årsak til amøbegjellesykdom, AGD) ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006, og har siden vært påvist hos både rognkjeks og leppefisk. Som hos laks og andre fiskearter gir infeksjoner med denne parasitten patologiske forandringer (proliferasjon og sammenvoksinger) i gjellene hos infisert rensefisk og kan bli et problem ved kraftige infeksjoner. Den har blitt funnet både hos rensefisk i sjø sammen med laks, og hos rognkjeks i karanlegg på land. Det har ikke vært rapportert om noen tilfeller av AGD hos rensefisk i nordre deler av landet.

>

AGD

Mest vanlige parasittsykdom

Les mer

Referanse

Relevans

Oppdatering

Amøben Paramoeba perurans (som er årsak til amøbegjellesykdom, AGD) ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006, og har siden vært påvist hos både rognkjeks og leppefisk. Som hos laks og andre fiskearter gir infeksjoner med denne parasitten patologiske forandringer (proliferasjon og sammenvoksinger) i gjellene hos infisert rensefisk og kan bli et problem ved kraftige infeksjoner. Den har blitt funnet både hos rensefisk i sjø sammen med laks, og hos rognkjeks i karanlegg på land. Det har ikke vært rapportert om noen tilfeller av AGD hos rensefisk i nordre deler av landet.

>

Mest vanlige parasittsykdom

AGD

Mest vanlige parasittsykdom

Haugland, Gyri T., Anne-Berit Olsen, Anita Rønneseth, and Linda Andersen. “Lumpfish ( Cyclopterus Lumpus L.) Develop Amoebic Gill Disease (AGD) after Experimental Challenge with Paramoeba Perurans and Can Transfer Amoebae to Atlantic Salmon ( Salmo Salar L.).” Aquaculture 478 (September 2017): 48–55. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2016.04.001.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Oppdrettet rensefisk har mindre risiko fo parasitter en villfanget. Parasitter har også vanligvis høy artsspesifisitet. Et av unntakene er gjelleamøben Paramoeba perurans (AGD), som har lav artsspesifisitet og anses som den største trusselen i merder med rognkjeks og laks. Rognkjeks har blitt smittet med P. perurans i forsøk og utviklet AGD, og kan overføre smitte til laks.

>

Mest vanlige parasittsykdom

AGD

Behandling av rensefisk ved utbrudd av AGD

Skiftesvik et al 2018, Program Rensefisk: Adferd Og Artssamspill i Laksemerder. Sluttrapport FHF-Prosjekt 900978

2018

Referanse

Relevans

Oppdatering

Verken berggylt, bergnebb eller grønngylt tålte direkte overføring til ferskvann med påfølgende 2 timers opphold i ferskvannet (S < 0,5; T ~ 12 ºC). Alle de undersøkte leppefiskartene tålte 2 timers gradvis reduksjon i saltholdighet med påfølgende 2 timers opphold i lavsaltholdighetsvann (S = 2,4–3,00 /00; T ~ 12 ºC), men fiskene ble stresset og fikk redusert konsentrasjon av ioner i blodplasma. Alle de undersøkte rensefiskartene tålte et 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (c = 1 500 ppm aktiv substans; T ~ 12 ºC). Fiskene ble stresset og viste tegn på aversjon og irritasjon. Forrsøkene viste at både ferskvann og hydrogenperoksid kan brukes til behandling av AGD hos leppefisk, men ved bruk av ferskvann må saliniteten reduseres gradvis først.

>

Behandling av rensefisk ved utbrudd av AGD

AGD behandling

Påvirkning av skjul og behov for tilpasninger.

Åsa Maria Espmark, Chris Noble, Jelena Kolarevic, Gerd Marit Berge, Grete Hansen Aas, Stig Tuene, Martin Haugmo Iversen, Heidrun Wergeland, Lill-Heidi Johansen, Erik Burgerhout, Bjarne Gjerde og Ingrid Lein. Velferd hos rensefisk – operative velferdsindikatorer (OVI) - RENSVEL. Nofima rapport 12/2019, 203 sider.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Observasjoner av rognkjeks (sammen med leppefisk) i merd med skjul viser spredning av rognkjeks langs hele merdkanten, men en klar konsentrasjon i nærheten av skjulene. Uten skjul sprer rognkjeksen seg jevnt rundt merdkanten.

>

Påvirkning av skjul og behov for tilpasninger.

Adferd og skjul

Bruk av tilvenningsmerd i to uker før utsett av oppdrett berggylte

Brooker et al. 2020, Pre-Deployment Acclimatisation of Farmed Ballan Wrasse (Labrus bergylta) to Sea-Cage Conditions Promotes Behaviour Analogous to Wild Conspecifics When Used as Cleaner Fish in Atlantic Salmon (Salmo salar) Farms.

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

I forsøk med akklimatisering på oppdrettet berggylte hadde bruk av en tilvenningsmerd (i tilegg til tilvenning klekkeri) effekt på adferd, dybdepreferanse, døgnrytme og overlevelse.

>

Bruk av tilvenningsmerd i to uker før utsett av oppdrett berggylte

Akklimatisering

Ved bruk av oppdrettet berggylte vil forholdene i en merd være veldig ulik forholdene i sjø. En tilveninng i forkant kan bedre denne overgangen

Brooker et al. 2020, Pre-Deployment Acclimatisation of Farmed Ballan Wrasse (Labrus bergylta) to Sea-Cage Conditions Promotes Behaviour Analogous to Wild Conspecifics When Used as Cleaner Fish in Atlantic Salmon (Salmo salar) Farms.

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

Tre forsøk ble utført for å se på effekt av akklimatisering, og det ble gjort sammenligninger mellom vill berggylte og oppdrettsberggylte, to ulike akklimatiseringer: i klekkeri og i klekkeri+liten merd. Resultatene viser at akklimatisering vil ha en effekt på fisken evne til å få en naturlig døgnrytme, ikke gå for dypt og ha et større område av merda som brukes.

>

Ved bruk av oppdrettet berggylte vil forholdene i en merd være veldig ulik forholdene i sjø. En tilveninng i forkant kan bedre denne overgangen

Akklimatisering

Forsøk med å tilvenne berggylte livet i en merd, ved å benyttes kunstig tare/plastskjul i kar.

Brooker et al. 2020, Pre-Deployment Acclimatisation of Farmed Ballan Wrasse (Labrus bergylta) to Sea-Cage Conditions Promotes Behaviour Analogous to Wild Conspecifics When Used as Cleaner Fish in Atlantic Salmon (Salmo salar) Farms.

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

Skjul ble plassert ut i karene 1 mnd før utsett i merd og en gruppe fikk også to uker i minimerd med skjul før de ble satt ut med laksen. Det ble ikke observert større bruk av skjul etter akklimatisering.

>

Forsøk med å tilvenne berggylte livet i en merd, ved å benyttes kunstig tare/plastskjul i kar.

Akklimatisering

Leppefisk er varmekjære arter som er mindre aktive i vinterhalvåret.

Yuen et al. 2019, Physiological Performance of Ballan Wrasse (Labrus bergylta) at Different Temperatures and Its Implication for Cleaner Fish Usage in Salmon

2019

Referanse

Relevans

Oppdatering

Oppdrettet berggylte ble holdt på 5, 10, 15, 20 og 25 grader. Ingen dødelighet observert på noen av temperaturene, men det var betydelig redusert aktivitet under 10 grader.

>

Leppefisk er varmekjære arter som er mindre aktive i vinterhalvåret.

Aktivitet ved lave temperaturer

Hovedfokus på bakterielle sykdommer og AGD

Les mer

Referanse

Relevans

Oppdatering

De mest vanlige sykdommer/agens hos rensefisk undersøkt ved Veterinærinstituttet i 2019 var: Atypisk Aeromonas salmonicida, typisk Aeromonas salmonicida, Pasteurella sp., Pseudomonas anguilliseptica, Vibro anguillarum, Vibrio ordalii, AGD

>

Hovedfokus på bakterielle sykdommer og AGD

Aktuelle sykdommer

Hovedfokus på bakterielle sykdommer og AGD

Referanse

Relevans

Oppdatering

De mest vanlige sykdommer/agens hos rensefisk undersøkt ved Veterinærinstituttet i 2019 var: Atypisk Aeromonas salmonicida, typisk Aeromonas salmonicida, Pasteurella sp., Pseudomonas anguilliseptica, Vibro anguillarum, Vibrio ordalii, AGD

>

Hovedfokus på bakterielle sykdommer og AGD

Aktuelle sykdommer

Analyse av hvordan noen andre antilustiltak kan påvirke effekten av rensefisk

Gentry et al. 2020. Sea lice prevention strategies affect cleaner fish delousing efficacy in commercial Atlantic salmon sea cages. Aquaculture Environment Interactions 12, 67–80

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

Analysen viser at enkelte andre lusetiltak kan redusere effekten av rensefisk.

>

Analyse av hvordan noen andre antilustiltak kan påvirke effekten av rensefisk

Analyse av hvordan andre antilusestrategier påvirker effekten av rensefisk

Andre aktuelle parasitter

Referanse

Relevans

Oppdatering

Sporadisk påvises også andre parasitter hos rensefisk, som ektoparasitter på hud og gjeller (eks. Trichodina sp. og andre ciliater) og endoparasitter i mage og tarm (eks. ikter og rundormer). Nylig har det også vært beskrevet tilfeller av infeksjon med scuticociliater (flimmerdyr) hos rognkjeks. Disse er organismer som lever fritt i det marine miljø og kan parasittere fisk, hummer og andre akvatiske dyr ved behov. De er beskrevet som sekundære patogener, og har vært rapportert assosiert med hudsår hos rognkjeks på Irland.

>

Andre aktuelle parasitter

Andre parasitter

Ikke-smittsome sykdommer påvist på rensefisk i oppdrett

Erkinharju et al. 2020, Cleaner Fish in Aquaculture: Review on Diseases and Vaccination

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Katarakt, deformiteter, Nephrocalcinosis, Halbiting, finnenapping, Svømmeblæreproblemer

>

Ikke-smittsome sykdommer påvist på rensefisk i oppdrett

Andre sykdommer

Aktuelle virus

Les mer

Referanse

Relevans

Oppdatering

Det har i forsøk blitt vist at rognkjeks kan infiseres med nodavirus, og at leppefisk og rognkjeks kan infiseres med infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). Ingen av virusene har vært rapportert hos rensefisk i norsk oppdrett. Funn av nodavirus har tidligere vært rapportert fra villfanget leppefisk langs norske- og svenskekysten. Viralt hemoragisk septikemi virus (VHSV) har vært påvist hos villfanget leppefisk og rognkjeks på henholdsvis Skottland og Island, men har ikke vært rapportert fra rensefisk under norske forhold.

>

Aktuelle virus

Andre virus

Aktuelle virus

Referanse

Relevans

Oppdatering

Det har i forsøk blitt vist at rognkjeks kan infiseres med nodavirus, og at leppefisk og rognkjeks kan infiseres med infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). Ingen av virusene har vært rapportert hos rensefisk i norsk oppdrett. Funn av nodavirus har tidligere vært rapportert fra villfanget leppefisk langs norske- og svenskekysten. Viralt hemoragisk septikemi virus (VHSV) har vært påvist hos villfanget leppefisk og rognkjeks på henholdsvis Skottland og Island, men har ikke vært rapportert fra rensefisk under norske forhold.

>

Aktuelle virus

Andre virus

De ulike artene leppfisk har ulike tilpasninger og toleransenivå for flere miljøparameter

Gonzalez and Boer. 2017, The Development of the Norwegian Wrasse Fishery and the Use of Wrasses as Cleaner Fish in the Salmon Aquaculture Industry

2017

Referanse

Relevans

Oppdatering

I denne review artikkelen er de ulike artene godt beskrevet, med historisk oversikt over hva som er utført av forsøk på hver art.

>

De ulike artene leppfisk har ulike tilpasninger og toleransenivå for flere miljøparameter

Artsforskjeller leppefisk

Sekundære bakterieinfeksjoner

Les mer

Brooker, Adam J, Athina Papadopoulou, Carolina Gutierrez, Sonia Rey, Andrew Davie, and Herve Migaud. ‘Sustainable Production and Use of Cleaner Fish for the Biological Control of Sea Lice: Recent Advances and Current Challenges’. Veterinary Record 183, no. 12 (29 September 2018): 383–383. https://doi.org/10.1136/vr.104966.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Sekundære bakterieinfeksjoner kan være forårsaket av stress, feilernæring, håntering under vaksinering eller transport, dårlige oppdrettsbetingelser, dårlig vannkvalitet, osv

>

Sekundære bakterieinfeksjoner

Bakterier

Screening av bakterier på vill berggylte fra England

McMurtrie et al. 2019, Health Assessment of the Cleaner Fish Ballan Wrasse Labrus bergylta from the British South-West Coast

2019

Referanse

Relevans

Oppdatering

Screening av vill berggylte fra sør-vest England. Bakterier: Vibrio, Allivibrio, Pseudoalteromonas, Flavobacterium, Photobacterium. Det ble ikke påvist Aeromonas (atypisk furunkulose).

>

Screening av bakterier på vill berggylte fra England

Bakterier

Bakterier påvist på berggylte

Papadopoulou et al. 2020, Atypical Aeromonas salmonicida VapA Type V and Vibrio spp. Are Predominant Bacteria Recovered from Ballan Wrasse Labrus bergylta in Scotland.

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

Prøver fra berggylte samlet inn fra klekkerier og oppdrettsanlegg ble screenet for bakterier. Aeromonas salmonicida VapA Type V og Vibrio spp.var de dominerende artene. Det ble også funnet Photobacterium indicum for første gan på berggylte. Viktig informasjon for utvikling av vaksine tilpasset berggylte.

>

Bakterier påvist på berggylte

Bakterier

Smitteforsøk Vibrio - berggylte

Gulla et al. 2017, Vibrio tapetis from Wrasse Used for Ectoparasite Bio-Control in Salmon Farming: Phylogenetic Analysis and Serotyping

2017

Referanse

Relevans

Oppdatering

I et smitteforsøk med Vibrio tapetis på berggylte ble det ikke påvist sykdom hos infiserte fisk. Konkluderte med at V. tapetis trolig ikke er primærpatogen for berggylte i merd.

>

Smitteforsøk Vibrio - berggylte

Bakterier

Bakterier påvist på leppefisk

Erkinharju et al. 2020, Cleaner Fish in Aquaculture: Review on Diseases and Vaccination

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Bakterier på leppefisk: Aeromonas salmonicida, Vibrioanguillarum, Vibrio ordalii, Pseudomonas anguilliseptica, Tenacibaculum spp., Moritella viscosa, Photobacterium damselae, Epitheliocystis bacteri.

>

Bakterier påvist på leppefisk

Bakterier

Vibrio tapetis fra leppefisk i merd

Gulla et al. 2017, Vibrio tapetis from Wrasse Used for Ectoparasite Bio-Control in Salmon Farming: Phylogenetic Analysis and Serotyping

2017

Referanse

Relevans

Oppdatering

Kartlegging av undertyper Vibrio tapetis hos leppfisk fra merd med laks

>

Vibrio tapetis fra leppefisk i merd

Bakterier

Vibrio ordalii

Referanse

Relevans

Oppdatering

Vibrio ordalii er årsak til atypisk vibriose, som har forekommet sporadisk hos oppdrettet rognkjeks i Norge. Ved infeksjon oppstår det en alvorlig hemoragisk septikemi, som kan gi store problemer med høye dødeligheter og tilbakevendende utbrudd. Det har vært relativt få lokaliteter med påvist V. ordalii infeksjon hos rognkjeks de siste årene.

>

Vibrio ordalii

Bakteriesykdom

Pasteurella

Referanse

Relevans

Oppdatering

Pasteurella sp. (hittil ubeskrevet art) er årsak til sykdommen pasteurellose hos oppdrettet rognkjeks i Norge og Skottland. Klinisk manifesterer sykdommen seg som en bakteriell sepsis, hvor hudlesjoner i form av hvite flekker, halefinneråte, ascites og blødninger i gjeller og ved finnebasis er mulige ytre funn. Sykdomsutbrudd kan oppstå både i settefiskfasen og i sjø, og dødeligheten ved utbrudd kan bli svært høy, iblant opp imot 100 prosent.

>

Pasteurella

Bakteriesykdom

Klassisk vibriose

Referanse

Relevans

Oppdatering

Klassisk vibriose forårsaket av bakterien Vibrio anguillarum er en viktig sykdom hos marin fisk, og forekommer også sporadisk hos rensefisk. Kliniske symptomer inkluderer sår, finneråte, ytre hudblødninger og blødninger i indre organer. Høye vanntemperaturer er ofte forbundet med utvikling av sykdommen, men utbrudd av vibriose har også vært beskrevet fra rognkjeks på temperaturer ned mot 6 grader. Det er beskrevet over 20 forskjellige serotyper (basert på karakterisering av O antigenet) av V. anguillarum, men blant isolater fra rensefisk er det serotype O1 og flere subtyper av O2 som er vanlig forekommende.

>

Klassisk vibriose

Bakteriesykdom

Pseudomonas anguilliseptica

Mjølnerød, Even Bysveen. ‘Pseudomonas Anguilliseptica from Lumpfish (Cyclopterus Lumpus) in Norwegian Aquaculture – Phylogenetic Analysis and Infection Challenge’, n.d., 60.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Dødelighet både ved intramuskulær og intraperitoneal injisering av forskjellige isolat av P. anguilliseptica og kohabitantsmitte tyder på at bakterien er primærpatogen hos rognkjeks. Dette tyder på at en vil ha god nytte av en vaksine for denne bakterien. Slik vaksine finnes ikke idag.

>

Pseudomonas anguilliseptica

Bakteriesykdom

Pseudomonas anguilliseptica

Referanse

Relevans

Oppdatering

Pseudomonas anguilliseptica er en opportunistisk fiskepatogen som i 2011 for første gang ble påvist fra rognkjeks i Norge. Antallet positive lokaliteter har steget kraftig de siste årene. Sykdommen arter seg som ofte som en hemoragisk septikemi.

>

Pseudomonas anguilliseptica

Bakteriesykdom

Transport av rensefisk

Forberedelser
Fôring
Fôring og miljø
Gjenfangst og gjenbruk
Gjenfangst og gjenbruk
Gjennomføring av transport
Håndtering
Merd og not
Merking av fisk
Miljø
Miljøtoleranse
Overvintring
Planlegging
Renhold
Renhold
Røkting
Skjul
Skjul
Strategi og planlegging
Strategi og planlegging

Alle artikler

txtInfo