Forsøk tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Toleransen hos rognkjeks for tre forskjellige saliniteter: 36, 20 og 15 ‰, ble testet ved å måle akutt stress (plasmakortisol) og osmotisk stress (osmolaritet og plasmaioner) hos larver og yngel av rognkjeks. I tillegg ble effekten på vekst undersøkt. Samlet sett viste analysene av akutt stress, osmotisk stress og termisk vekstrate at midlere salinitet (20 ‰) var mer gunstig enn 36 og 15 ‰ salinitet. Det var god overlevelse på alle salinitetene i forsøksperioden på 3 mnd.

Forsøk viser at rognkjeks tåler korttidseksponering i ferskvann i minimum 5 timer og lav salinitet (15 ppt) i minimum 10 dager.

På alle lokaliteter hvor det benyttes rensefisk må driftsansvarlige ha opplæring i beste praksis for sikring av god fiskevelferd og god effekt av bruk av rensefisk. Rutiner og opplæring i registrering og bruk av operative velferdsindikatore, samt gjennomføring av forbedringstiltak og deling av erfaringer.

Forsøk fra Færøyene viste at størrelse (9 - 883 g) hadde liten betydning for lusespise-effektiviteten (innhold av lus i mage), men det var 50% flere rognkjeks med tom mage blant liten fisk (< 50 g). Dette viser at det er spesielt viktig for liten fisk at det legges til rette for god fôring.

Kontrollerte forsøk i kar viste at det ikke er forskjeller i rognkjeksens evne til å slå seg ned på skjul av plast (130 g/m2) og PVC 450 g/m2), testet ved strømstyrke 5 og 20 cm. sek. 25 - 30 % av fisken var observert sittende på substratet. Stor fisk var observert på begge type substrat.

Innledende forsøk med uttesting av kunstig tareskjul med forskjellig stivhet og påvirkning fra bølger tyder på at fastere struktur gir bedre feste for rognkjeks. Forsøket indikerte også at bevegelse av skjulene (fra bølger) gjorde at færre rognkjeks festet seg. Skjul med oppheng som demper bevegelsen forårsaket av bølger kan derfior være gunstig.

Forskjellige typer skjul for rognkjeks basert på gjenbruk av utstyr fra oppdrettsanlegg (gangveier, fôringsslanger, plastpressenninger) ble testet. Plastpressenninger ble først tatt i bruk, men mot slutten av forsøket var det ingen forskjeller I preferanse mellom de forskjellige skjulene. Det var klare indikasjoner på at rognkjeksen foretrakk substrat med svart farge.

Det anbefales så langt som praktisk mulig manuell fôring, men at dette kan kombineres med pulsvis automatfôring med god spredning av fôret for å sikre at fisken også får fôr når en ikke har anledning til manuell fôring, som ved dårlig vær og etter arbeidstid. Dette er i artikkelen basert på: 1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Det ble observert interaksjoner mellom fôring og skjul, hvor det viser seg at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring. Dette viser at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd.

Basert på kunnskap om mikrobiota på tare (identifisering av biofilm på tare som kan ha bakteriehemmende effekt) er det framsatt hypoteser om at levende tare kan være gunstig som skjul. Det er vist at samme type biofilm ikke etableres på kunstige skjul (plasttare, kinatare). Foreløpig har en ikke dokumentert at naturlig tare er mer gunstig for rognkjeksens sykdomsforsvar og fiskevelferd, men det kan være en positvi miljøeffekt (ytre miljø) ved bruk av naturlig tare som skjul.

Observasjoner av rognkjeks (sammen med leppefisk) i merd med skjul viser spredning av rognkjeks langs hele merdkanten, men en klar konsentrasjon i nærheten av skjulene. Uten skjul sprer rognkjeksen seg jevnt rundt merdkanten.

I merd med kinatare og skjul av hardplast for rognkjeks var det få observasjoner av rognkjeks i kinataren. Det ble konkludert at rognkjeksen foretrakk hardplast tareskjul.