top of page

Forslag til metoder for gjenfangst

Gjenfangst, tiltrekning til lys

I småskala karforsøk oppnådde en høyest gjenfangst av rognkjeks i feller med blått lys, mens rødt og gult lys ga lavest gjenfangst. Ved storskala testing i merd klarte en ikke å oppnå økt gjenfangst ved hjelp av lys. Dette tyder på at fisken responderer på lys og at dette er et aktuelt signal som kan brukes, men kan være vanskelig å tilpasse eller får dårligere effekt i merd.

Oppdatering

Referanse

Foss, Atle, Albert K.D. Imsland, Bjørn Roth, and Ane V. Nytrø. “Catch Me If You Can: How to Recapture Lumpfish Using Light as an Attractant.” Aquacultural Engineering 90 (August 2020): 102074. https://doi.org/10.1016/j.aquaeng.2020.102074.

ÅrstallOgRefType

>

Dagens metoder som gir håndtering av rensefisk er ikke optimale. Behov for fokus på velferd når metoder utvikles.

Årsak til dødelighet

De viktigste helse- og velferdsmessige utfordringene ved bruk av rensefisk i Norge er dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følge av håndtering, sårutvikling og flere bakterielle sykdommer.

Oppdatering

Referanse

ÅrstallOgRefType

>

Protokoller for tre forskjellige typer bedøvelse

Bedøvelse og avlivning

Beskriver protokoller (konsentrasjoner og virketid) for tre forskjellige typer bedøvelse, og effekt av størrelse og temperatur. Metacaine (produktnavn: Finquel, buffret tricaine methanesulfonate, MS-222 og Tricaine Pharmaq) var funnet mest effektivt (uavhengig av størrelse og temperatur) med dyp narkose ved 200 mg/liter. Benzokain var mindre effektiv, men kunne brukes på fisk under 600 g. For medium fisk (200-400 g) var anbefalt dose 200 mg/liter og 100-200 mg/liter sjøvann for liten fisk (10-20 g). For stor fisk (over 600 g) ble benzokain ikke anbefalt. Ofte er det behov for kun lett narkose, hvor konsentrasjon på 100 mg/liter ble anbefalt. Isoeugenol ble ikke anbefalt.

Oppdatering

Referanse

Skår, Malene W., Gyri T. Haugland, Mark D. Powell, Heidrun I. Wergeland, and Ole B. Samuelsen. ‘Development of Anaesthetic Protocols for Lumpfish (Cyclopterus Lumpus L.): Effect of Anaesthetic Concentrations, Sea Water Temperature and Body Weight’. Edited by Carlos Garcia de Leaniz. PLOS ONE 12, no. 7 (5 July 2017): e0179344. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0179344.

ÅrstallOgRefType

>

Hovedfokus på bakterielle sykdommer og AGD

Aktuelle sykdommer

De mest vanlige sykdommer/agens hos rensefisk undersøkt ved Veterinærinstituttet i 2019 var: Atypisk Aeromonas salmonicida, typisk Aeromonas salmonicida, Pasteurella sp., Pseudomonas anguilliseptica, Vibro anguillarum, Vibrio ordalii, AGD

Oppdatering

Referanse

ÅrstallOgRefType

>

Relevant for prioritering av sykdomskontroll

Vurdering av sykdomsrisiko

Risiko for sykdom på rognkjeks i merd og mulighet for smitte til laks må vurderes ved screening før utsett. Bakterielle sykdommer på rognkjeks er: 1) Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida (ASS), få tilfeller av utbrudd på rensefisk, laksen har god beskyttelse (vaksine). 2) Atypisk furunkulose (Aeromonas salmonicida), mest alvorlige og vanlige sykdom på rognkjeks, vaksine lite effektiv, men kan redusere smittepress. Laks lite utsatt for denne bakterien, noe kryssbeskyttelse fra furunkulosevaksine kan forekomme. 3) Vibriose (serotype O1) lite utbrett på rensefisk. Laks har beskyttelse (vaksine), 4) Vibriose (serotype O2 og O3) patogen for rensefisk, laks har beskyttelse (vaksine), 5) Vibrio ordali, alvorlige patogen på rognkjeks, men sykdomsutbrudd er sjeldne, har gitt sykdom på laks i Chile og andre deler av verden, men ikke i Norge. 6) Pasteurella sp. for rognkjeks antatt genetisk forskjellig fra Pasteurella for laks, smitterisiko derfor antatt lav. 7) Pseudomonas anguilliseptica, opportunistisk bakterie, sykdom på rognkjeks, viktig ny fiskesykdom. 8) Tenacibaculum spp, finnes flere avrianter, lite vartsspesifikk, kan smitte mellom arter, ofte påvist i syk rensefisk, T. maritimum ( Flexibacter maritimus) kan gi sykdom på både rognkjeks og laks. Opportunistisk. Assosiert med "krater sykdom" hos rognkjeks. 9) Vintersår, Moritella viscosa (Vibrio viscosus), gir sykdom hos laks, ikke god beskyttelse fra vaksine, "variant"-stammen påvist hos rognkjeks, kan også smitte til laks. Mulig problem med smitte til laks dersom syk rognkjeks brukes i vintersesongen.

Oppdatering

Referanse

Erkinharju, Toni, Roy A. Dalmo, Miroslava Hansen, and Tore Seternes. “Cleaner Fish in Aquaculture: Review on Diseases and Vaccination.” Reviews in Aquaculture, July 26, 2020, raq.12470. https://doi.org/10.1111/raq.12470.

ÅrstallOgRefType

>

Sammensatte bakterielle sykdommer

Spesielt rognkjeks har vist seg å være mottagelig for en rekke forskjellige sykdomsfremkallende agens, hvor flere kan forekomme samtidig og gjøre det vanskelig å utrede hva som er primærårsak til dødelighet blant fisken.

Oppdatering

Referanse

ÅrstallOgRefType

>

Sensitivitetsanalyser, metode og grunnlag for valg av behandlingsmetode

Medisinering

Kunnskap om bakteriers sensitivitet overfor ulike antibakterielle midler, kinetikkdata og effektiv behandling av rognkjeks med bakterielle sykdommer er svært viktige for å øke rognkjeksens velferd og overlevelse, og for å unngå at rognkjeks blir bærere av patogene bakterier, samt redusere faren for utvikling av resistente bakterier. Rapporten viser at de antibakterielle midlene har ulik effekt på de ulike sykdomsfremkallende bakteriene. Det er derfor viktig å identifisere bakterien og foreta sensitivitetstesting for å gi mest mulig effektiv behandling og for å hindre at rognkjeks blir bærere av bakteriene fordi sykdommen da raskt kan blusse opp igjen. Protokoller for antibakteriell behandling av rognkjeks smittet med atypisk Aeromonas salmonicida og Pasteurella sp. ble testet. Resultatene fra kinetikkanalysene viste at tidspunktet for maksimumskonsentrasjon av florfenikol var 24 timer etter oral administrering, mens for flumekin og oksolinsyre var de høyeste konsentrasjonene målt etter 6-12 timer. Halveringstidene som ble målt i dette studiet indikerer at tilbakeholdelsestiden kan bli satt kortere enn 500 døgngrader for alle de tre stoffene. Det ble utført MIC-analyse der vi undersøkte om 28 isolater av A. salmonicida var sensitive overfor florfenikol, samt kinolonene oksolinsyre og flumekin. Alle var sensitive for florfenikol, mens noen av de undersøkte isolatene var lite sensitive/resistente for oksolinsyre og flumekin. Rognkjeks som var eksperimentelt smittet med atypisk A. salmonicida ble behandlet med florfenikol (2 doser), oksolinsyre og flumekin. Det ble ikke oppnådd ønsket effekt av noen av behandlingene etter smitte med atypisk A. salmonicida, men florfenikol (20 mg/kg/dag i 10 dager) var det minst dårlige alternativet. Dødeligheten økte kraftig 17 dager etter endt behandling. For behandling av rognkjeks med atypisk furunkulose, kan en forlenget behandling med florfenikol 20 mg/kg/dag, fra 10 dager til 15 dager være et mulig alternativ, men dette må verifiseres eksperimentelt. Florfenikol 20 mg/kg/dag i 15 dager er vår anbefaling for behandling av rognkjeks med pasteurellose.

Oppdatering

Referanse

Haugland, Gyri T, Rita Hannisdal, Karen O Kverme, Marielle Kallekleiv, Kristina Larsen, Anita Rønneseth, Duncan Colquhoun, Bjørn-Tore Lunestad, og Ole B Samuelsen (2019). “Opptak og utskillelse av antibakterielle midler fra plasma og vev i rognkjeks,” n.d., 29. Faglig sluttrapport for FHF-prosjekt 901468

ÅrstallOgRefType

>

Viktig forebyggende tiltak mot sykdom

Screening

Produksjon av rognkjeks er i stor grad basert på egg fra villfanget fisk. Dette utgjør en risiko i forhold til biosikkerhet, og det anbefales screening av egg og/eller yngel før rognkjeks blir benyttet til avlusning av laks.

Oppdatering

Referanse

Powell, Adam, Jim W. Treasurer, Craig L. Pooley, Alex J. Keay, Richard Lloyd, Albert K. Imsland, and Carlos Garcia de Leaniz. “Use of Lumpfish for Sea-Lice Control in Salmon Farming: Challenges and Opportunities.” Reviews in Aquaculture 10, no. 3 (August 2018): 683–702. https://doi.org/10.1111/raq.12194.

ÅrstallOgRefType

>

Vaksine en spinkel pilar i sykdomskontroll hos rognkjeks, andre tiltak desto viktigere

Vaksinering

Utviklingen av vaksiner ligger langt bak i forhold til hvor utbredt bruken av rognkjeks er i oppdrett. Viser viktigheten av forebyggende tiltak (inntil bedre vaksiner er utviklet)

Oppdatering

Referanse

Erkinharju, Toni, Roy A. Dalmo, Miroslava Hansen, and Tore Seternes. “Cleaner Fish in Aquaculture: Review on Diseases and Vaccination.” Reviews in Aquaculture, July 26, 2020, raq.12470. https://doi.org/10.1111/raq.12470.

ÅrstallOgRefType

>

Smitterisiko for bakterielle sykdommer mellom rognkjeks og laks i merd

Risikoen for å overføre smitte fra rognkjeks til laks er lav for de fleste kjente bakterieagens. Screening av egg/yngel og kontrollert produksjon av yngel, samt vaksinering av rognkjeks og laks er med på å sikre dette.

Oppdatering

Referanse

Erkinharju, Toni, Roy A. Dalmo, Miroslava Hansen, and Tore Seternes. “Cleaner Fish in Aquaculture: Review on Diseases and Vaccination.” Reviews in Aquaculture, July 26, 2020, raq.12470. https://doi.org/10.1111/raq.12470.

ÅrstallOgRefType

>

Atypisk furunkulose

Bakteriesykdom

Såkalt ‘atypisk’ Aeromonas salmonicida forårsaker sykdommen atypisk furunkulose, og det er to genetiske varianter av bakterien som dominerer i Norge (A-lag type 5 og 6). Vanlig sykdomsbilde er kronisk infeksjon med dannelse av byller, sår, og betennelsesknuter (granulomer) i indre organer med mikrokolonier av bakterier.

Oppdatering

Referanse

ÅrstallOgRefType

>

Klassisk vibriose

Bakteriesykdom

Klassisk vibriose forårsaket av bakterien Vibrio anguillarum er en viktig sykdom hos marin fisk, og forekommer også sporadisk hos rensefisk. Kliniske symptomer inkluderer sår, finneråte, ytre hudblødninger og blødninger i indre organer. Høye vanntemperaturer er ofte forbundet med utvikling av sykdommen, men utbrudd av vibriose har også vært beskrevet fra rognkjeks på temperaturer ned mot 6 grader. Det er beskrevet over 20 forskjellige serotyper (basert på karakterisering av O antigenet) av V. anguillarum, men blant isolater fra rensefisk er det serotype O1 og flere subtyper av O2 som er vanlig forekommende.

Oppdatering

Referanse

ÅrstallOgRefType

>
Forberedelser
Fôring
Fôring og miljø
Gjenfangst og gjenbruk
Gjenfangst og gjenbruk
Gjennomføring av transport
Håndtering
Merd og not
Merking av fisk
Miljø
Miljøtoleranse
Overvintring
Planlegging
Renhold
Renhold
Røkting
Skjul
Skjul
Strategi og planlegging
Strategi og planlegging

Transport av rensefisk

3f1e695a-f0bf-4e72-8ebb-d5f42b40d0b8

Alle artikler

txtInfo

bottom of page