I dette forsøket valgte berggylta å gå der det var høyest temperatur (under pyknoklinen), og ikke oppholde seg i den øvre delen av nota

I forsøket som gikk over 4 mnd fra oktober til februar ble det ikke registrert vekst på oppdrettet berggylte.

I denne review artikkelen er de ulike artene godt beskrevet, med historisk oversikt over hva som er utført av forsøk på hver art.

Berggylt har god toleranse for temperturendringer og har ingen problemer med en endring på 4-5 grader.

For berggylt er fangst per enhet innsats (CPUE) positivt korrelert med bølgeeksponering, noe en ikke finner for noen av de andre leppefiskartene. Det betyr at berggylt er mer tilpasset røffe områder enn de andre leppefiskartene.

Det ble avdekket et klart artsspesifikt mønster i fangst per enhet innsats (CPUE) over en dybdegradient fra 0 til 18 m ved fangst av leppefisk. Berggylt og grønngylt hadde deres største tettheter på dyp mindre enn 5 m, mens bergnebb var jevnt fordelt over dette dybdeintervallet. For rødnebb/blåstål og grasgylt økte fangstene med dybden. Ut over høsten trakk leppefisken noe dypere ned.

Berggylt har god toleranse for endring i salinitet, og tolererer godt en reduksjon i saliniteten ved transport. Fordi berggylt er svært tolerant for redusert salinitet (brakkvann), kan brakkvannslokaliteter i være egnet for berggylt. Toleransen for lav salinitet kan variere med temperatur, og kan tenkes å svekkes ved lavere temperatur enn det som er undersøkt. Korttidseksponering av berggylt til ferskvann kan gi langvarig stressreaksjoner og osmotisk stress.

Berggylt hadde et absorsjonsspektra som er typisk tilpasset blå-grønt farget vann. Grønngylt hadde et lignende mønster som berggylt, men spektralposisjonen til to av tappene var skiftet mot rødt. Grønngylt er derfor mer tilpasset grønnlig og gulaktig vann. Spekteret til bergnebb lignet også på de andre to leppefiskartene, men hadde et signifikant skift mot blå for alle reseptorene. Dette tyder på en tilpasning til noe dypere vann. Ved blått lys svømte leppefiskene rolig, ved grønt lys økte svømmeaktiviteten, fisken stresset mer.

Tidligere studier på torsk har vist at når det gis lav-frekvente lydsignaler før og under fôring lærer torsken sag at slike signaler betyr at det er mat tilgjengelig og fisken trekkes mot lydkilden. Forsøk med tilsvarende preging ved hjelp av lydsignaler utføres nå på rensefisk (berggylt, bergnebb, grønngylt og rognkjeks) for å bruke dette i forbindelse med fôring. Foreløpige data tyder på at ca. 70% av rognkjeks samler seg rundt fôringsstedet når det gis et lydsignal (trommelyd, < 500 Hz), mens det er mer diversitet mellom leppefiskartene. I neste omgang, dersom en klarer å tiltrekke rensefisken relativt synkront til et bestemt punkt i merden ved hjelp av et lydsignal, kan dette utnyttes i forbindelse med innfanging av rensefisk fra merd.

Utvikling av vaksine mot atypisk furunkulose hos oppdrettet berggylte. 700 døgngrader. Stikkvaksine

Prøver fra berggylte samlet inn fra klekkerier og oppdrettsanlegg ble screenet for bakterier. Aeromonas salmonicida VapA Type V og Vibrio spp.var de dominerende artene. Det ble også funnet Photobacterium indicum for første gang på berggylte. Viktig informasjon for utvikling av vaksine tilpasset berggylte.

Genanalyser viser at berggylt har et godt utviklet immunsystem og identifiserte immungener er involvert i antibakterielt og antiviralt forsvar, cellekommunikasjon og signalering. I ontogenesestudien ble alle sentrale deler av immunsystemet, inkludert en rekke gener som koder for immunoglobuliner, funnet å være tilstede i gentranskriptene fra alle testede stadier fra og med ca 40 døgngrader etter klekking. Det ble ikke funnet tydelige forskjeller i uttrykk mellom ulike uttak. Dermed kan en ikke basert på denne studien alene si noe om tidligste tidspunkt der vaksinasjon eller immunstimulering kan utføres. En kan få et grunnlag for å bestemme vaksinasjonstidspunkt om man gjennomfører vaksinetester på noen utvalgte stadier.