I forsøket med grønngylt og ulike metoder for å forhindre lusepåslag (skjørt, dyp fôring) var det ikke forskjell på de ulike velferdssindikatorene. Det var betydelig andel med fisk i alle grupper med finneslitasje og andre skader.

I et nøye kontrollert forsøk med laks, rognkjeks og berggylte ble det ved avslutning etter 4 mnd registrert et stort uregistrert og uforklarlig tap tap av rensefisk.

I forsøket ble det observert en forbedring av velferdsscore fra start til slutt i forsøket. Pga stor dødeliget kan en anta at de som eventuelt hadde lav score døde i løpet av forsøket.

Faktaark med oversikt over praktiske og laboratoriebaserte velferdindikatorer for berggylt, og som omfatter en ovesikt over vitenskapelige arbeider og praktisk erfaring med hver av mulige indikatorer som kan brukes.

De viktigste helse- og velferdsmessige utfordringene ved bruk av rensefisk i Norge er dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følge av håndtering, sårutvikling og flere bakterielle sykdommer.

Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både alene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på grønt lys, lavest på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, laktat, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for berggylt.

Dødeligheten blant rensefisk i norsk oppdrettsnæring er uakseptabelt høy. Undersøkelsene fra Mattilsynet viste at det svært sjeldent ble telt opp hva som var igjen av rensefisk ved produksjonssyklusens slutt. Reelle tall på dødelighet fra næringen er derfor høyst usikre.I tillegg er det mye uregistrert svinn. Reelle dødelighetstall som rapporteres er derfor sannsynligvis høyere enn rapportert dødelighet. Analysen av dødelighetsdataene viser følgende median dødelighet fordelt på art: oppdrettet berggylt 40 %, villfanget berggylt 38 %, bergnebb 37 %, grønngylt 44 %, gressgylt 39. For leppefisk var vanligste dødelighetsårsaken relatert til ikke-medikamentell avlusing og sykdom.

Det er en kjennsgjerning at mer enn 40 % av rensefisken dør i lakseanlegg (2017/2018). Dersom dette ikke forbedres er det tvilsomt at det er mulig å holde rensefisk i matfiskanlegg for laksefisk på en måte som er velferdsmessig forsvarlig. Høy dødelighet tyder på at den ikke tilpasser seg livet i oppdrettsanleggene eller at dens behov ikke blir ivaretatt.

Observasjoner av effekt av groe indikerer at effekten av groe på rensefisk adferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt. Notvaks gir miljøproblemer i merden under vasking, og reduksjon av antall notvask kan være gunstig for fiskevelferden.

Oppdrettet berggylte ble holdt på 5, 10, 15, 20 og 25 grader. Ingen dødelighet observert på noen av temperaturene, men det var betydelig redusert aktivitet under 10 grader.

Ved utslakting av laks har en i Irland med hell overvintret leppefisk i merd uten laks og med lite fôring . Ikke mye data rapportert annet enn at det blir gjort.

Ved forsøk i kar viser rognkjeks noe aggressivitet mot bergnebb. For stor rognkjeks (110 g) var aggressiv adferd mot bergnebb (30 g) observert for 15% av observasjonene, mens det for liten rognkjeks (30g) var observert for 6% av alle observasjonene).