Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både allene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på blått lys, lavset på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for rognkjeks.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). Basert på måling av fysiologiske stressparametere fant en at hypoksi (redusert oksygentilgang) var mer stressende for laks enn for rognkjeks (og leppefisk). Dette tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabiolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Toleransen hos rognkjeks for tre forskjellige saliniteter: 36, 20 og 15 ‰, ble testet ved å måle akutt stress (plasmakortisol) og osmotisk stress (osmolaritet og plasmaioner) hos larver og yngel av rognkjeks. I tillegg ble effekten på vekst undersøkt. Samlet sett viste analysene av akutt stress, osmotisk stress og termisk vekstrate at midlere salinitet (20 ‰) var mer gunstig enn 36 og 15 ‰ salinitet. Det var god overlevelse på alle salinitetene i forsøksperioden på 3 mnd.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). En markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabiolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader.

Oppfølging av fisk etter transport viste at fisk med høyst stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd. Merder med høy dødelighet var også karakterisert med perioder med sterk strøm

Basert på analyser av svømmekapasitet i respirometriforsøk under forskjellige temperaturer ble temperaturtoleransen for rognkjeks beregnet å være mellom 3-15 grader. Ved 18 grader inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Basert på langtidsforsøk med rognkjeks på ulike oksygennivå ble det konkludert med økt kronisk stress (økt kortisolnivå) ved redusert oksygenmetning (55 og 69% metning). Det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning. I forsøket ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer (55, 69, 81, og 96 %). Redusert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert appetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). Basert på måling av fysiologiske stressparametere fant en at hypoksi (redusert oksygentilgang) var mer stressende for laks enn for rognkjeks (og leppefisk). Dette tyder på at miljøforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.