Deformert sugeskive vil sannsynligvis medføre redusert feste til skjul og dermed økt energiforbruk som gir redusert vekst og overlevelse i merd. Screening av fisk før utsett for utsortering av deformert fisk vil bedre velferd og overlevelse i sjø.

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader. For bedre kontroll med fiskevelferd på eksponerte lokalitete er det da nødvendig å definere retningsinjer for tillatt strømstyrke basert på rognkjeksens svømmekapasitet.

For rognkjeks var det generelt en moderat økning i stress etter transport, og en reduksjon etter en uke i merd. Fisk med høyst stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd. Merder med høy dødelighet var også karakterisert med perioder med sterk strøm

Temperaturområde for god svømmekapasitet er 3-15 grader. Ved 18 grader (øvre temperaturtoleranse) inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

Rognkjeks tåler lave oksygennivåer bedre enn laks, og overlever oksygennivåer ned mot 20% oksygenmetning. Dette tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Men, rognkjeksen trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Rognkjeks som ikke på forhånd var eksponert for laks (visuelt) hadde høyere stressrespons enn rognkjeks som var vant med laks. Dette tyder på at rognkjeks har evne til å tilvende seg laks, og at slik tilvending har betydning for hvordan rognkjeksens fungerer som lusespiser. Tilvending av rognkjeks før utsett i merd med laks kan også forbedre velferden.

Rognkjeks som ikke på forhånd var eksponert for laks (visuelt) hadde høyere stressrespons enn rognkjeks som var vant med laks. Dette tyder på at rognkjeks har evne til å tilvende seg laks, og at slik tilvending har betydning for hvordan rognkjeksens fungerer som lusespiser. Tilvending av rognkjeks før utsett i merd med laks kan også forbedre velferden.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Undersøkelsen viser at dagens anbefalinger for minimum utsett-størrelse av rognkjeks i forhold til en gitt maskevidde gir risiko for rømming, siden denne ikke tar hensyn til fiskens sammenpresningsevne og at not-maskene kan ha ulike egenskaper som påvirker gjennomtrengeligheten. For eksempel vil gjennomtrengeligheten være større på slakke partier av noten enn det som beregnes basert på en stram not hvor man har en rektangulær maskeform. Artikkelen illustrerer normer/anbefalinger for maksimal maskestørrelse i forhold til fiskelengde. En må være obs på at siden denne baserer seg på fiskelengde, vil fiskens kondisjonsfaktor påvirke faktisk gjennomtrengelighet.

Studie der en har målt ulike notstørrelse og slitasje sammen med ulike størrelser bergnebb, for å forutsi rømningsrisiko

Velferds-scoring og gode kvalitetsindikatore gir forbedret velferd og reduksjon av stressrelatert dødelighet. En mal for identifisering og bedømming (scoring) av et sett av velferdsparametere ble evaluert og validert.

Velferds-scoring og gode kvalitetsindikatore gir forbedret velferd og reduksjon av stressrelatert dødelighet. Ikke minst vil en validert indeks gi mulighet til å sammenligne kvalitet og velferd mellom grupper av fisk. En mal for identifisering og bedømming (scoring) av et sett av velferdsparametere ble evaluert og validert. Parameterene ble sammenstilt og vektet, og gir en indeks som beskriver velferdsstatusen på fisken. Tre av fire velferdsparametere var forventet å påvirke vekst. Vekttap (kondisjonsfaktor) ble derfor regnet for være den viktigste og mest nyttige velferdsparameteren siden det manifisterer velferdsstatus (summen av flere enkeltfaktorer). Denne metoden kan være en god mal for velferdsscore og dokumentasjon av velferd og kvalitet. Et dokumentasjonsgrunnlag for kunden og et verktøy for vurdering om fisken er egnet for transport og utsett. Metoden baserte seg på visuell bedømming (skala 1-4) av hud og finneskader, øyetilstand, deformiteter av sugeskive, kondisjonsfaktor. Indeksen var rask og enkel å score, den var pålitelig og repeterbar (varierte relativt lite i forhold til hvem som gjorde vurderingen). Valideringen i dette arbeidet validerte metoden og parameterene som et sikert og pålitelig grunnlag for en generell velferdsindeks.