Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader. Liten fisk tåler betydelig mindre strøm enn stor fisk, men har til gjengjeld større evne til å bli fastsittende ved sterk strøm.

Innledende forsøk med uttesting av tareskjul med forskjellig stivhet og påvirkning fra bølger tyder på at fastere struktur gir bedre feste for rognkjeks. Forsøket indikerte også at bevegelse av skjulene (fra bølger) gjorde at færre rognkjeks festet seg. Skjul med oppheng som demper bevegelsen forårsaket av bølger kan derfior være gunstig.

Temperaturområde for god svømmekapasitet er 3-15 grader. Ved 18 grader inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

Rognkjeks akklimatisert til 9,5 grader tålte greit en brå temperaturoverganger til hhv. 4,2 og 14,2 grader. Det var en raskere og tidlig forbigående stressrespons hos rognkjeks på 14,2 °C sammenlignet med fisk som gikk på hhv. 4,2 og 9,5 °C, som førte til en tidligere akklimatisering og stabilisering på et lavere stressnivå etter 72 timer enn før stresseksponeringen. Dette indikerer at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved lave temperaturer og at overføring av rognkjeks til lave temperatur er mer kritisk en til høyere temperaturer. Stressreduserende tiltak under transport og håndtering av rognkjeks er derfor spesielt viktig ved lave temperaturer. En kan også forvente lengre akklimatiseringstid i merd ved lave temperaturer før rognkjeksen er aktiv lusespiser.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks (laksen foretrekker høyere temperatur, gjerne 16 grader). Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

Det er små forskjelle i temperaturpreferanse mellom sørlige og nordlige bestander av rognkjeks. Fisk mellom 154 og 426 g valgte i forsøk i kar temperatur mellom 6 og 7 grader.

Rognkjeks tåler greit direkte overganger til midlere temperaturer (ca. 12 grader), men tar tid å regulere stress ved lav tamperatur (ca. 4 grader). Det er øker risikoen for additivt og kronisk stress ved lavere temperatur.

Best vekst på rognkjeks mindre enn 120g var mellom 13-16 grader. Optimal vekst for større fisk (120-200 g) var lavere (8,9 grader).Veksten avtok ved reduserte temperaturer. For større fisk varierte veksten mindre som respons på temperatur.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor temperaturen varierte fra 8,6 til 22,3 grader. Det var en liten tendes til økt forekomst av rognkjeks på de lavere temperaturene.

Det var ingen forskjell i temperaturpreferanse for liten villfanget rognkjeks (154-426 g) fanget i nord eller sør på norskekysten. Når fisken i testkammer fritt fikk valget hvilken temperatur den ville oppholde seg på, valgte den temperatur mellom 6,2 og 6,9 grader. Dette indikerer "komfort-temperatur" for rognkjeks.

Labforsøk ved 7 og 13 grader viste at temperatur i dette intervallet hadde liten innvirkning på svømmekapasiteten, men noe høyere energiforbruk ved 13 grader.

Basert på regulering av vanntilførselen ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer på hhv. 55, 69, 81, og 96 % oksygenmetning. Reduert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert apetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.