Det er vist at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd. Dette er basert på forsøk hvor 1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Forsøk viser at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på vekst ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring.

1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Det ble observert interaksjoner mellom fôring og skjul, hvor det viser seg at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring. Dette viser at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd.

Analyser av mageinnhold viser at rognkjeksen har et bredt fødevalg. Samtidig som en finner lus i magen finner en også fragmenter av laksepellets, hydrozoer, krepsdyr, blåskjell og diverse annet uidentifisert materiale. Dette tyder på at fødetilgangen for rognkjeks i merd sjeldent er begrsenset, og at den piser lus selv om det er god tilgang på andre organismer og fôr.

Resultater på rognkjeks under forskjellige fôringsregimer viste at veksten var høyest ved daglig fôring, men andel fisk med katarakt (prevalens) var 53% lavere i gruppen fôret tre dager i uken sammenlignet med fisk som ble fôret daglig. Betennelser i baktarm så ut til å øke med økende fôringsintensitet (hyppighet). Dette tyder på at kommersielt fôr ikke er optimalisert for rognkjeks. Restriktiv fôring (spesielt med et suboptimalt fôr) kan bedre fiskevelferden til rognkjeks.

Lusepresset i merder (gjennom 62 dagers forsøk) med rognkjeks (118g) som hadde fått vanlig fôrpellets blandet med levende Artemia og frossen lakselus i yngelfasen (22 g) var lavere enn i laksemerder med rognkjeks som kun hadde fått pellets i yngelfasen. Rognkjeks fôret med Artemia og frossen lus som yngel hadde også større preferanse for naturlige fôrorganismer i merden.

Vekst og velferd ble sammenlignet hos rognkjeks (52g) i 8 kommersielle laksemerder (90m) hvor 4 merder ble fôrert (1,5% per dag) med kommersielt tørrfôr for rognkjeks (Skretting, 52.5% protein, 15.5% fett, 6.5% KH, 8.5% vann, energiinnhold 19.6 MJ per kg) og 4 merder ble fôret (1,5 % per dag) med fôrblokker (World Feeds UK, 50.1% protein, 10.3% fett, 8.2% KH, 23.2% vann, energiinnhold 17 MJ per kg) . Veksten var høyest for rognkjeks fôret med pellets. Velferden, reflektert i lavere dødelighet og lavere score for operative velferdsindikatore (OWI), var bedere for fisk fôret med fôrblokk. Redusert vekst uten at det år ut over velferden er fordelaktig for hold av rognkjeks som lusespisere.

Fôrblokkene må ha en struktur med groper eller riller for at rognkjeksen skal kunne spise fra dem. Rognkjeks tilvenner seg å spise av fôrblokker i løpet av 2-4 timer. Sammenlignet med kommersielt ekstrudert tørrfôr for rognkjeks var veksten lavere for rognkjeks fôret med fôrblokk. Det var ingen forskjell i kondisjonsfaktor.

Det var signifikan forskjell i vekst mellom duplikate grupper av rognkjeks (20 g) i kar fôret med tre forskjellige kommersielle typer fôrpellets. Gruppen med lavest vekst hadde høyest prevalens og alvaorlighetsgrad av katarakt. Dette indikerer en ernæringsmessig effekt på katarakt, eten allene eller sammen med andre miljøparametre (f.eks. temperatur). Det var også forskjeller i tarmstruktur, hvor denne gruppen hadde de korteste foldene i tarmveggen.

Duplikate karforsøk med rognkjeks (21,5 g) fôret enten kommersielt pelletert tørrfôr eller fôrblokk I 123 dager viste best vekst på pellets, men høyere prevalens av katarakt (87%) sammenlignet med fisk som fikk fôrblokk (10%). Histopatologiske undersøkelser av tarm viste små forskjeller.

Det er gjort får ernæringsstudier på rognkjeks, og undersøkelser av forekomst og alvorlighetsgtrad av katarakt, som er en indikator på miljømessig og ernæringsmessig stress, tyder på at dagens kommersielle fôr for rognkjeks ikke er optimal. Dette kan gi velferdsproblemer hos rognkjeks som en må være spesielt oppmerksom på.

Histologiske undersøkelser viser en klar sammenheng mellom fettnivå i fôret og forekomst og alvorlighetsgrad av opphopning av fett i form av fettvakuoler i tarmcellene, både i blindsekker og midttarm. Dette kan tyde på kapasitetsproblemer i fettransporten. Det mangler fortsatt en del kunnskap før vi kan anbefale en fôrsammensetning til rognkjeks. CleanFeed-prosjektet vil undersøke behov for mikronæringsstoffer i fôr til rognkjeks, og undersøke ulik faktorer i fôr som kan påvirke forekomst av katarakt hos rognkjeks.

Strømhastighet påvirket ikke fiskens evne til å slå seg ned på skjul av plast og PVC, testet ved strømstyrke 5 og 20 cm. sek. Strømhastighet påvirket ikke vekst.