I dette forsøket valgte berggylta å gå der det var høyest temperatur (under pyknoklinen), og ikke oppholde seg i den øvre delen av nota

I forsøket som gikk over 4 mnd fra oktober til februar ble det ikke registrert vekst på oppdrettet berggylte.

I denne review artikkelen er de ulike artene godt beskrevet, med historisk oversikt over hva som er utført av forsøk på hver art.

Berggylt har god toleranse for temperturendringer og har ingen problemer med en endring på 4-5 grader.

For berggylt er fangst per enhet innsats (CPUE) positivt korrelert med bølgeeksponering, noe en ikke finner for noen av de andre leppefiskartene. Det betyr at berggylt er mer tilpasset røffe områder enn de andre leppefiskartene.

Det ble avdekket et klart artsspesifikt mønster i fangst per enhet innsats (CPUE) over en dybdegradient fra 0 til 18 m ved fangst av leppefisk. Berggylt og grønngylt hadde deres største tettheter på dyp mindre enn 5 m, mens bergnebb var jevnt fordelt over dette dybdeintervallet. For rødnebb/blåstål og grasgylt økte fangstene med dybden. Ut over høsten trakk leppefisken noe dypere ned.

Berggylt har god toleranse for endring i salinitet, og tolererer godt en reduksjon i saliniteten ved transport. Fordi berggylt er svært tolerant for redusert salinitet (brakkvann), kan brakkvannslokaliteter i være egnet for berggylt. Toleransen for lav salinitet kan variere med temperatur, og kan tenkes å svekkes ved lavere temperatur enn det som er undersøkt. Korttidseksponering av berggylt til ferskvann kan gi langvarig stressreaksjoner og osmotisk stress.

Berggylt hadde et absorsjonsspektra som er typisk tilpasset blå-grønt farget vann. Grønngylt hadde et lignende mønster som berggylt, men spektralposisjonen til to av tappene var skiftet mot rødt. Grønngylt er derfor mer tilpasset grønnlig og gulaktig vann. Spekteret til bergnebb lignet også på de andre to leppefiskartene, men hadde et signifikant skift mot blå for alle reseptorene. Dette tyder på en tilpasning til noe dypere vann. Ved blått lys svømte leppefiskene rolig, ved grønt lys økte svømmeaktiviteten, fisken stresset mer.

Tidligere studier på torsk har vist at når det gis lav-frekvente lydsignaler før og under fôring lærer torsken sag at slike signaler betyr at det er mat tilgjengelig og fisken trekkes mot lydkilden. Forsøk med tilsvarende preging ved hjelp av lydsignaler utføres nå på rensefisk (berggylt, bergnebb, grønngylt og rognkjeks) for å bruke dette i forbindelse med fôring. Foreløpige data tyder på at ca. 70% av rognkjeks samler seg rundt fôringsstedet når det gis et lydsignal (trommelyd, < 500 Hz), mens det er mer diversitet mellom leppefiskartene. I neste omgang, dersom en klarer å tiltrekke rensefisken relativt synkront til et bestemt punkt i merden ved hjelp av et lydsignal, kan dette utnyttes i forbindelse med innfanging av rensefisk fra merd.

Utvikling av vaksine mot atypisk furunkulose hos oppdrettet berggylte. 700 døgngrader. Stikkvaksine

Prøver fra berggylte samlet inn fra klekkerier og oppdrettsanlegg ble screenet for bakterier. Aeromonas salmonicida VapA Type V og Vibrio spp.var de dominerende artene. Det ble også funnet Photobacterium indicum for første gang på berggylte. Viktig informasjon for utvikling av vaksine tilpasset berggylte.

Genanalyser viser at berggylt har et godt utviklet immunsystem og identifiserte immungener er involvert i antibakterielt og antiviralt forsvar, cellekommunikasjon og signalering. I ontogenesestudien ble alle sentrale deler av immunsystemet, inkludert en rekke gener som koder for immunoglobuliner, funnet å være tilstede i gentranskriptene fra alle testede stadier fra og med ca 40 døgngrader etter klekking. Det ble ikke funnet tydelige forskjeller i uttrykk mellom ulike uttak. Dermed kan en ikke basert på denne studien alene si noe om tidligste tidspunkt der vaksinasjon eller immunstimulering kan utføres. En kan få et grunnlag for å bestemme vaksinasjonstidspunkt om man gjennomfører vaksinetester på noen utvalgte stadier.

I forsøk med akklimatisering på oppdrettet berggylte hadde bruk av en tilvenningsmerd (i tilegg til tilvenning klekkeri) effekt på adferd, dybdepreferanse, døgnrytme og overlevelse.

I et metastudie av data fra 18 lokaliteter over tre produksjonssykluser med både leppefisk og rognkjeks, ble det vist at tid for utsett hadde innvirkning på rensefiskeffekt

I et metastudie av data fra 18 lokaliteter over tre produksjonssykluser med både leppefisk og rognkjeks, ble det rapportert at en innblandingsprosent over 4 % reduserte risikoen med 62 % for å komme over grensen på 0,1 holus.

I en oversiktsstudie fra Irland rapporteres det en innblandingsprosent på 4-6% rensefisk

I en review artikkel over alle forsøk utført med rensefisk rapporters det at innblandingsprosenten med leppefisk varierer mellom 0,5-10 %

Kombinasjoner med berggylt + bergnebb og berggylt + grønngylt var mest effektive for å redusere lusetallene, men leppefiskene fungerte også bra når de ikke var i kombinasjon med andre. Selv om forsøkene demonstrerer at kombinasjoner av ulike leppefiskarter tyder på å gi en god effekt og fungerer fint sammen, er det fortsatt behov for bedre forståelse av sesongmessige variasjoner i adferd og lusebeiting for å få en optimal utnyttelse av rensefisk og en rett kombinasjon av artene gjennom hele året. Det foreliggende forsøket ble gjennomført om sommeren. Filmopptak: Et gjennomgående inntrykk er at all rensefisk forholder seg rolig og «opptatt med sitt», tilsynelatende uten territoriell adferd både i forhold til hverandre og til laksen. Et unntak var observasjoner av grønngylt som av og til jagde andre grønngylt. Dette skjedde bare nær skjul. Uavhengig av hvilken annen art som var til stede var det et generelt inntrykk at artene har sine foretrukne dybder i merden og i skjulet

Antall rensefisk som befant seg langs notveggen økte med økende groe på nota. Men resultatene var svake og indikerer at effekten av groe på rensefiskadferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt.

Bevegelsesmønsteret til ni rognkjeks og ni villfangede berggylt ble fulgt ved hjelp av passiv telemetri i to måneder. Begge artene viste signifikante endringer i adferdsmønster (aktivitet, dybde preferanse, habitat bruk) før og etter notvask.

Begroing på nøter og rensefiskskjul er ikke tilholdssted for planktoniske stadier av lakselus, og bidrar på den måten ikke til økt smittepress.

Peker på viktigheten av å komme nærmere en realistisk kommersiell situasjon ved gjennomføring av forsøk. Resultat fra forsøk utført i kar og små merder vil ikke alltid la seg overføre til forhold i store merder.

Mens effekten av rensefisk er vanskelig å måle når en ser på gjennomsnittstall for hele landet på lokalitetsnivå, finner en positive effekter når en sammenligner merder innenfor samme lokalitet. Den store variasjonen i effekt viser at bruken av rensefisk ikke er optimalisert, og det er behovet for å måle effekt på merdnivå, for å kunne gjøre forbedringstiltak.

God effekt av spesielt bergnebb og berggylt, men også grønngylt. Effekten av rognkjeks i dette forsøket var dårlig pga liten kontakt mellom laks og rognkjeks, og mye alternativ mat for rognkjeksen.

Forsøket viste at oppdrettet berggylt var like effektive lusebeitere som villfanget berggylt.