Sekundære bakterieinfeksjoner kan være forårsaket av stress, feilernæring, håndtering under vaksinering eller transport, dårlige oppdrettsbetingelser, dårlig vannkvalitet, osv

Soppsykdommer forekommer sporadisk hos rensefisk og kan potensielt lede til helseproblemer hos infisert fisk. Hos rognkjeks er det beskrevet episoder med forøkt dødelighet og systemisk infeksjon forårsaket av svart gjærsopp (Exophiala), hvor tre arter, E. angulospora, E. psychrophila og E. salmonis, har vært identifisert. Infeksjon med E. psychrophila har vært rapportert fra rognkjeks i Norge.

Rognkjeks er utsatt for smitte av VHS. Rognkjeks har utviklet sykdom ved eksperimentell smitte av IPN, og er et potensielt reservoir for viruset. IPN er allerede utbredt hos laks. SAV, et alvorlige patogenet hos laks, er ikke oppdaget i rognkjeks.

Viruset cyclopterus lumpus virus (CLuV) eller lumpfish flavivirus har vært hyppig rapportert fra oppdrettet rognkjeks siden 2016, med en gradvis nedgang det siste året. På landsbasis har viruset vært blant de største utfordringene for rognkjeks, særlig i settefiskfasen. Ved sykdomsutbrudd har det vært rapportert om høy dødelighet i anlegg der viruset var påvist. Spesielt leveren får vevsskader ved infeksjon, hvor det kan oppstå massive nekroser av leverceller ved høye virusnivåer. Ved kroniske forløp blir leveren mer skrumplever-aktig, og det spekuleres i hvor stor grad leverfunksjonen er nedsatt på slike fisker. Viruset forekommer langs hele norskekysten, men per i dag diagnostiseres ikke viruset ved Veterinærinstituttet.

Det har i forsøk blitt vist at rognkjeks kan infiseres med nodavirus, og at leppefisk og rognkjeks kan infiseres med infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). Ingen av virusene har vært rapportert hos rensefisk i norsk oppdrett. Funn av nodavirus har tidligere vært rapportert fra villfanget leppefisk langs norske- og svenskekysten. Viralt hemoragisk septikemi virus (VHSV) har vært påvist hos villfanget leppefisk og rognkjeks på henholdsvis Skottland og Island, men har ikke vært rapportert fra rensefisk under norske forhold.

Det er beskrevet flere parasitter fra både vill og oppdrettet rensefisk. Spesielt artene Paramoeba perurans, Nucleospora cyclopteri, Trichodina sp., Ichtyobodo sp., Kudoa islandica, Gyrodactylus sp., Caligus elongatus, Eimeria sp. og Ichthyophonus sp. anses som potensielt alvorlige rensefiskpatogener i norsk akvakultur, og kan forårsake dødelighet for fisken. For artene P. perurans, C. elongatus, Anisakis simplex og Ichthyophonus sp. er det også viktig å bemerke at de kan potensielt smitte mellom rensefisk og laks. For A. simplex (kveis) er det viktig å være oppmerksom på at parasitten også kan overføres til mennesker, dersom laksen har spist infisert rensefisk, men kveis er ikke påvist hos laks som er beregnet til konsum.

Amøben Paramoeba perurans (som er årsak til amøbegjellesykdom, AGD) ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006, og har siden vært påvist hos både rognkjeks og leppefisk. Som hos laks og andre fiskearter gir infeksjoner med denne parasitten patologiske forandringer (proliferasjon og sammenvoksinger) i gjellene hos infisert rensefisk og kan bli et problem ved kraftige infeksjoner. Den har blitt funnet både hos rensefisk i sjø sammen med laks, og hos rognkjeks i karanlegg på land. Det har ikke vært rapportert om noen tilfeller av AGD hos rensefisk i nordre deler av landet.

Oppdrettet rensefisk har mindre risiko fo parasitter en villfanget. Parasitter har også vanligvis høy artsspesifisitet. Et av unntakene er gjelleamøben Paramoeba perurans (AGD), som har lav artsspesifisitet og anses som den største trusselen i merder med rognkjeks og laks. Rognkjeks har blitt smittet med P. perurans i forsøk og utviklet AGD, og kan overføre smitte til laks.

Mikrosporidier er encellede intracellulære parasitter. Hos rognkjeks er spesielt to arter beskrevet, Nucleospora cyclopteri og tetramicra brevifilum. Nucleospora cyclopteri infiserer cellekjernen til hvite blodceller hos infisert rognkjeks, og kan trolig som følge av dette føre til en svekkelse av immunforsvaret til fisken. Infisert fisk utvikler ofte blek og forstørret nyre, med eller uten hvite knuter. I og med at N. cyclopteri ødelegger leukocytter i til dels høyt antall og i store områder, er det sannsynlig at parasitten har en påvirkning på fiskens immunkompetanse. Histologiske metoder som blir benyttet i rutinediagnostikk er ikke sensitive nok til effektiv påvisning av infeksjoner med N. cyclopteri. Nyutviklet in situ hybridiseringsmetodikk viste seg å påvise parasitten i vev hvor den var vanskelig å påvise ved rutinemessige histologiske undersøkelser. Parasitten er derfor mest sannsynlig underdiagnostisert i prøver som kun undersøkes ved hjelp av histologi.

Haptormark Gyrodactylus sp./G. cyclopteri har vært registrert på hud og gjeller hos rognkjeks. Det er mulig at gjelleinfeksjon med Gyrodactylus kan bli et problem i oppdrett, men forekomst av parasitten og eventuelle assosierte skader hos rognkjeks er ikke kartlagt.

Infeksjon med ektoparasitten Caligus elongatus (skottelus) har vært rapportert som et problem hos rognkjeks i flere områder i troms og Finnmark. I enkelte tilfeller har det vært observert opp til flere hundre individer på en fisk. Parasitten danner sår på fisken som også kan gjøre den mottagelig for sekundære infeksjoner med andre agens. Rognkjeks har tidligere blitt vist å være hovedvert for én genotype av skottelus. På grunn av lav vertsspesifisitet kan parasitten potensielt også smitte over på laksefisk.

Fiskekoksider (Eimeria sp.) har vært påvist i tarmkanalen hos både vill og oppdrettet rognkjeks. Hos vill rognkjeks ser de ut til å være svært vanlig forekommende. Helsemessig kan det bli et problem ved oppstalling i tette besetninger, som i en laksemerd, da parasittene spres mye lettere og det er mer stressende enn under naturlige forhold. Det har vært rapportert om tilfeller assosiert med sykdom og dødelighet hos rognkjeks. Det kan også spekuleres om koksidie-infeksjon vil påvirke fiskens appetitt og effektivitet som lusespiser. Koksidie-infeksjon ble nylig rapportert fra to ulike lokaliteter med villfanget grønngylte og berggylt i Rogaland og Sør-Trøndelag.

Ichthyophonus sp. har vært påvist i et fåtall tilfeller hos norsk rensefisk. Spesielt arten I. hoferi er beskrevet som årsak til «tummelsyke» hos regnbueørret. Det er en sopplignende parasitt som kan lede til alvorlig systemisk granulomatøs infeksjon hos syk fisk. Den påvises ofte i hjerte- og skjelettmuskulatur. Parasitten har vært beskrevet fra mer enn 80 marine fiskearter og kan potensielt smitte mellom infisert rensefisk og laks. Den ble påvist på berggylt fra en lokalitet i 2018, og har også tidligere vært påvist hos oppdrettet rognkjeks.

Parasitten Nucleospora cyclopteri (Microsporidia) er en av mange parasittiske agens som infiserer rognkjeks, Cyclopterus lumpus. Den har flere ganger forårsaket sykdom og dødelighet hos rognkjeks i oppdrett, men er også alminnelig forekommende i frisk fisk. Sykdom hos rognkjeks, kan resultere i nedsatt helse og appetitt og påvirke rognkjeksens evne som lusespiser. I og med at N. cyclopteri utvilsomt ødelegger leukocytter i til dels høyt antall og i store områder, mener vi det er naturlig å tro at parasitten har en påvirkning på fiskens immunkompetanse. Det er derfor viktig med kunnskap om de forskjellige agens som infiserer rognkjeks for å kunne si noe om betydningen for fiskens helse. Resultatene viser at parasitten kan påvises ved svabring av hud, gjellebiopser og blodprøver, noe som kan gi mulighet for å påvise parasitten uten å ta livet av fisken. Et problem kan være kontaminering, hvis en har holdt fisk i kar sammen med parasittfrigjørende vertsindivider (sheddere).

Sporadisk påvises også andre parasitter hos rensefisk, som ektoparasitter på hud og gjeller (eks. Trichodina sp. og andre ciliater) og endoparasitter i mage og tarm (eks. ikter og rundormer). Nylig har det også vært beskrevet tilfeller av infeksjon med scuticociliater (flimmerdyr) hos rognkjeks. Disse er organismer som lever fritt i det marine miljø og kan parasittere fisk, hummer og andre akvatiske dyr ved behov. De er beskrevet som sekundære patogener, og har vært rapportert assosiert med hudsår hos rognkjeks på Irland.

Oxytetracyclin har vist god effekt mot sykdomsfremkallende miljøbakterier (P. anguilliseptica og V.logei) på rognkjekslarver.

Florfenicol var testet mot A. salmonida på rognkjeks. Antibiotikaen ble gitt med en dose på 10mg/kg/fisk gjennom fôr i ett måltid. Absorpsjonen var moderat. Viktige farmokinetiske data for florfenicol ble registrert. Dette gir basis for behandlingsprotokoller og tilbakeholdelsestid. Etablering av gode protokoller for bruk av antibiotika er viktig for fiskevelferd og for å hindre utvikling av ressistens.

Rognkjeks kan utvikle katarakt, som kan være indikativt for feilernæring, stress, osmotisk ubalanse. Et betydelig velferdsproblem på rognkjeks

Screening bør gjøres for å hindre vertikal smitte (stamfisk), før transport (hindre spredning via transport), overvåke for å ha kontroll (mistanke om smitte), undersøke om fisken kan håndtere stress (unngå utbrudd), hindre horisontal smitte (til nabologalitet), kartlegging av patogener (utvikling av (autogene)vaksiner/behandlingsmetoder)

En velferdsindeks basert på visuell vurdering av skinn- og finneskader, øyetilstand, deformiteter av sugeskiven og kondisjonsfaktor (relative forhold mellom lengde og vekt) viste seg å være et godt praktisk verktøy for oppdretter for vurdering av velferd. Score for de enkelte parametrene ble gitt fra 1-4. Tid for undersøkelsene tok mindre enn to minutter per fisk. Repeterbarheten var god. Metoden ble validert i forhold til kotisol (stresshormon) considered to be the most informative and were validated against cortisol measurements

Det er i mange sammenhenger behov for å kunne måle dyrevelferd. til dette benytter vi velferdsindikatorer som sier noe om hvordan fisken har det. Velferdsindikatorer deles ofte inn i miljøbaserte (f. eks. vannkvalitet) og dyrebaserte. De siste kan igjenvære gruppebaserte (f. eks. dødelighet eller stimatferd) eller individbaserte (f. eks. skåring av ytre skader på fisken). Gode velferdsindikatorer bør være enkle å måle og tolke. Noe av utfordringen med velferdsindikatorer er å ha nok kunnskap om biologisk variasjon, grenseverdier, hvilke indikatorer som skal telle mest i samlede vurderinger, og hvilke indikatorer som sier at fisken opplever sin egen velferd som god. For at man ikke kun skal måle et fravær av dårlig velferd, trengs det mer kunnskap om måling av trivseslsatferd og fiskens preferanser. Hvilken etisk norm man til enhver tid aksepterer som god velferd hos fisk i oppdrett er også viktig. Det er først når systematiske og objektive målinger gjøres i større skala og data sammenstilles, at man kan konkludere med hvilke indikatorer som egner seg best som kontrollpunkt. utvikling av gode metoder og teknologi for å overvåke fiskens atferd, helse og velferd kan bidra til at avvik oppdages raskere og at tiltak kan iverksettes før skade skjer.

Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både allene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på blått lys, lavset på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for rognkjeks.

På alle lokaliteter hvor det benyttes rensefisk må driftsansvarlige ha opplæring i beste praksis for sikring av god fiskevelferd og god effekt av bruk av rensefisk. Rutiner og opplæring i registrering og bruk av operative velferdsindikatore, samt gjennomføring av forbedringstiltak og deling av erfaringer.

Kortisol i plasma er en god indikator for stress hos rognkjeks. Nivåene hos rognkjeks er lave, men nivåene fleredobles for stresset fisk sammenlignet med hvilenivåene. Frisk fisk tåler stressbelstning bra, men fiskevelferden påvirkes negativt ved langvarig kronisk stressbelastning.

Som indikator (for kvalitet/velferd) ble kondisjonsfaktor (lengde-vekt forhold), scoring av eksterne lyter/skader, mageinnhold og leverfarge (gradert 1-5) registrert. Lys oransj lever(gradert 3-4) var mer relatert til økt nivå av karotenoider enn nivå av fett, og var knyttet til god fiskevelferd. Mørk rødbrun farget lever (gradert 5 og 6) var assosiert med svært lave nivå av triacyl glycerides i leveren, som indikerte uttømte lipidreserver og dårlig fiskevelferd. Dette viser at leverfarge kan brukes som praktisk velferdsindikator og bør overvåkes i oppdrett.

Dødeligheten blant rensefisk i norsk oppdrettsnæring er uakseptabelt høy. Undersøkelsene fra Mattilsynet viste at det svært sjeldent ble telt opp hva som var igjen av rensefisk ved produksjonssyklusens slutt. Reelle tall på dødelighet fra næringen er derfor høyst usikre.I tillegg er det mye uregistrert svinn. Reelle dødelighetstall som rapporteres er derfor sannsynligvis høyere enn rapportert dødelighet. Median dødelighet registrert på rensefisk under kampanjen var hele 42 prosent. For rognkjeks varierte dødeligheten betydelig med landsdel, med lavest dødelighet i nord (21 prosent), høyest i sør (57 prosent) og i midtnorge 48 prosent. For rognkjeks var vanligste dødelighetsårsak medikamentfri avlusing og sykdom.

Duplikate karforsøk med rognkjeks (21,5 g) fôret enten kommersielt pelletert tørrfôr eller fôrblokk I 123 dager viste best vekst på pellets, men høyere prevalens av katarakt (87%) sammenlignet med fisk som fikk fôrblokk (10%). Histopatologiske undersøkelser av tarm viste små forskjeller.

Automatfôring i merder med rensefiskskjul ga redusert vekst, som indikrete redusert velferd. Tilpasning av fôringsmetode er viktig for rognkjeks i merd med skjul.

Sammenligning av adferd og fysiologisk stress (kortisol) på nyutsatt rognkjeks i sjø som ikke tidligere hadde gått sammen med laks og rognkjeks som hadde gått sammen med laks i merd i 30 til 60 dager viste høyere stressnivå på nyutsatt rognkjeks. Forskjeller i habituering (tilvenning) til laks (som potensiell predator) ble forklart som årsak til forskjeller i stress. Men forsøksdesignet var ikke egnet til å skille denne effekten fra effekter av andre miljøfaktore som kan påvirke aklimering i merd. Det ble konkludert at rognkjeks bør haitueres til laks før den settes ut i merd. Grunnlaget for denne påstanden er ikke godt nok dokumentert i dette arbeidet til at en slik ekstra operasjon (tilvenning til laks før utsett) kan anbefales. Men forsøket viser at rognkjeks trenger tid til å stresse ned etter utsett i merd med laks, og en bør se på mulige metoder for å forberede rognkjeksen til miljøet den settes ut i.

Observasjoner av effekt av groe indikerer at effekten av groe på rensefisk adferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt. Notvaks gir miljøproblemer i merden under vasking, og reduksjon av antall notvask kan være gunstig for fiskevelferden. hyppigste dødsårsaken. Andre viktige dødsårsaker var sykdom, skader fra dødfiskhåv, feil vanntemperatur og aggresjon.