Dødeligheten blant rensefisk i norsk oppdrettsnæring er uakseptabelt høy. Undersøkelsene fra Mattilsynet viste at det svært sjeldent ble telt opp hva som var igjen av rensefisk ved produksjonssyklusens slutt. Reelle tall på dødelighet fra næringen er derfor høyst usikre.I tillegg er det mye uregistrert svinn. Reelle dødelighetstall som rapporteres er derfor sannsynligvis høyere enn rapportert dødelighet. Analysen av dødelighetsdataene viser følgende median dødelighet fordelt på art: oppdrettet berggylt 40 %, villfanget berggylt 38 %, bergnebb 37 %, grønngylt 44 %, gressgylt 39. For leppefisk var vanligste dødelighetsårsaken relatert til ikke-medikamentell avlusing og sykdom.

Det er en kjennsgjerning at mer enn 40 % av rensefisken dør i lakseanlegg (2017/2018). Dersom dette ikke forbedres er det tvilsomt at det er mulig å holde rensefisk i matfiskanlegg for laksefisk på en måte som er velferdsmessig forsvarlig. Høy dødelighet tyder på at den ikke tilpasser seg livet i oppdrettsanleggene eller at dens behov ikke blir ivaretatt.

Observasjoner av effekt av groe indikerer at effekten av groe på rensefisk adferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt. Notvaks gir miljøproblemer i merden under vasking, og reduksjon av antall notvask kan være gunstig for fiskevelferden.

Oppdrettet berggylte ble holdt på 5, 10, 15, 20 og 25 grader. Ingen dødelighet observert på noen av temperaturene, men det var betydelig redusert aktivitet under 10 grader.

Ved utslakting av laks har en i Irland med hell overvintret leppefisk i merd uten laks og med lite fôring . Ikke mye data rapportert annet enn at det blir gjort.

Ved forsøk i kar viser rognkjeks noe aggressivitet mot bergnebb. For stor rognkjeks (110 g) var aggressiv adferd mot bergnebb (30 g) observert for 15% av observasjonene, mens det for liten rognkjeks (30g) var observert for 6% av alle observasjonene).

I et forsøk med vintertemperaturer (7-9 grader) var det stor forskjell i aktivitetsnivå og plassering i merden mellom rognkjeks og berggylte

Tre forsøk ble utført for å se på effekt av akklimatisering, og det ble gjort sammenligninger mellom vill berggylte og oppdrettsberggylte, to ulike akklimatiseringer: i klekkeri og i klekkeri+liten merd. Resultatene viser at akklimatisering vil ha en effekt på fisken evne til å få en naturlig døgnrytme, ikke gå for dypt og ha et større område av merda som brukes.

Forsøkene ble utført i et kommersielt anlegg. Luseskjørt hadde negativ effekt på lusespising hos grønngylt. Høst 2 mnd forsøk.

I en oversiktsartikkel av mange forsøk utført på rensefisk, ble det lagt vekt på at det sjelden ble registrert svømmdyp på laks og rensefisk. Presiserer at dette ofte er et problem som må tas hensyn til.

I et forsøk var et hull på 30*16cm trolig årsaken til at 90% av berggylta i ei merd rømte.

Vitenskapelig studie der en har vurdert ulike notstørrelser og slitasje mot ulike størrelser bergnebb, for å kunne forutsi rømningsrisiko

I et forsøk med akustiske merker ble et lite antall berggylte fulgt i ca 1 mnd i vintertemperatur (7-9 grader). De brukte de tilgjengelige skjulene (plassert på 8-12 m) lite, og så at fisken heller hvilte i hjørner og bunn av merda.

I de tre forsøkene beskrevet i denne artikkelen ble skjulene brukt direkte i veldig liten grad, mens hjørnene der det var skjul ble mye brukt.

I et forsøk med grønngylt og luseskjørt ble det observert at laksen gikk dypere enn der grønngylten oppholdt seg. Skjul var plassert fra 0 til 6 m, mens laksen gikk under dette. Anbefaler å ha skjul lenger ned eller arter rensefisk som går dypere ved bruk av skjørt.

Skjul ble plassert ut i karene 1 mnd før utsett i merd og en gruppe fikk også to uker i minimerd med skjul før de ble satt ut med laksen. Det ble ikke observert større bruk av skjul etter akklimatisering.

Gjennom adferdsstudie og videofilming ble det registrert artsforskjeller i forhold til bruk av ulike skjul om vinteren. Det var tydelig at leppefisken foretrekker Kinatare, mens rognkjeksen benytter hardplastskjul.

I et forsøk med akustiske merker ble et lite antall berggylte fulgt i ca 1 mnd i vintertemperatur (7-9 grader). Fôrblokker ble plassert ut ved skjulene, og det ble observert at blokkene var spist på selv ved lave temperaturer

Som en del av akklimatiseringen ble pelletfôr byttet ut med fôrblokker i forkant av utsett i sjø, Det rapporteres ikke noen effekt av dette, men regnes som en viktig del av tilvenningen

I forsøket ble fôrblokk tilbudt oppdrettet berggylte i nærheten av skjulet på 5 dyp (1,3,5,7 og 9 m). Likevel var det nedgang i kondisjonsfaktor og ingen vekst i forsøksperioden.

I et forsøk med grønngylt i laksemerd var mageinnholdet slik: Uidentifisert 38 %, alger 29 %, krepsdyr (spøkelsekreps) 21 %, lus 1,8 % og fôr 0,9 %. Det ble ikke opplyst hvilket leppefiskfôr som ble brukt. I merdene med luseskjørt var det noe mer spøkelseskreps i mageinnholdet.

I et forsøk med grønngylt i laksemerd med dyp fôring/lys og skjørt var det ingen forskjell i k-faktor på grønngylt mellom behandlingene

Utvikling av fôrblokk med vannstabile og smakelige ingredienser til bruk som fôr til leppefisk. Forsøk med berggylte i kar, og med alle artene leppefisk i merder med laks. Fôret er stabilt i vann i 6 dager. Leppefisken spiser det etter noe tilvenning.

Beskrivelse av tarmens funksjon hos berggylte. Tømming etter 12 -14 timer

Det bli vist at oppdrettet berggylte som hadde akklimatiseringstid i merd i forkant av utsett hadde en adferd i forhold til tidevannstrømm som var mer lik vill berggylte. Fisk som kom rett fra kar hadde en tilbøyelighet til å stå mot strømmen.

Berggylte tåler lave oksygenverdier godt, og skal ikke ha problemer hvis slike situasjoner oppstår i merd.

Forsøk med svømmetunell. Oppdrettet berggylte ble holdt på 5, 10, 15, 20 og 25 grader. Ingen dødelighet observert på noen av temperaturene, men det var betydelig redusert aktivitet under 10 grader.

I flere forsøk i kar ble adferd på bergnebb observert under lave temperaturer - fra 11 til 5 grader. Ved de laveste temperaturene var det tegn på dvaletilstand.

Forsøk med svømmetunell. Berggylta var motvillig til å svømme i tunnel, spesielt på lave temperaturer. Metoden egner seg ikke for leppefisk

I et forsøk med akustiske merker ble et lite antall berggylte fulgt i ca 1 mnd i vintertemperatur (7-9 grader). På dagtid ble 60 % av tiden benyttet dypere enn 15 m, mens de om natten befant seg grunnere (der skjulene var plassert).