Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Bakterier på leppefisk: Aeromonas salmonicida, Vibrioanguillarum, Vibrio ordalii, Pseudomonas anguilliseptica, Tenacibaculum spp., Moritella viscosa, Photobacterium damselae, Epitheliocystis bacteri.

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Parasitter på leppefisk: Paramoeba peruans, Microsporidi, Ichthyphonus sp., Trivhodina sp., Scuticociliates, Ichthyobodo sp. (Costia), Coccide, Gyrodactulys sp., Nematoder, Flatormer, Bendelorm, Caligus elongatus, Andre copepoder

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Virus på leppefisk: VHSV (viral haemorrhagic septicaemia virus), Nodavirus, IPNV(Infectious pancreatic necrosi virus), SAV (Salmonid alphavirus), ISAV (infectious salmon anemia virus), PMCV (Piscine myocarditis virus), PRV (Piscine orthoreovirus), Lymphocystis disease,

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Katarakt, deformiteter, Nephrocalcinosis, Halbiting, finnenapping, Svømmeblæreproblemer

Prøver fra berggylte samlet inn fra klekkerier og oppdrettsanlegg ble screenet for bakterier. Aeromonas salmonicida VapA Type V og Vibrio spp.var de dominerende artene. Det ble også funnet Photobacterium indicum for første gan på berggylte. Viktig informasjon for utvikling av vaksine tilpasset berggylte.

Forsøk med AGD fra berggylte og laks til berggylte og laks. Viste at "strains" fra berggylte kunne være mer virulent enn strains fra laks. Anbefaler behandling med brakkvann til behandling mot AGD før utsett av oppdrettet berggylte

Screening av vill berggylte fra sør-vest England. Virus: Ingen virus ble påvist

Screening av vill berggylte fra sør-vest England. Bakterier: Vibrio, Allivibrio, Pseudoalteromonas, Flavobacterium, Photobacterium. Det ble ikke påvist Aeromonas (atypisk furunkulose).

Screening av vill berggylte fra sør-vest England. Parasitter: Rundorm, flatorm, bendelorm, Copepoder, Caligus centordonti (påvist på 20% av fiskene), Thricodina, Cryptocarion, pseudocohnilembus persalinus, Eimeria. Ikke påvist AGD

I forbindelse med screening i forkant av fiske etter vill leppefisk ble det påvist SAV-6 på berggylte

I Irland blir det urført screening av patogener på ville bestander av leppefisk før fisket starter.

I et anlegg i Irland ble det påvist PMCV på grønngylt og berggylte som gikk sammen med CMS syk fisk. Det ble ikke påvist sykdomstegn på leppefisken, men leppefisk kan være et reservoar for virus. Det ble ikke påvist PMCV på vill leppefisk.

NNV (nervous necrosis virus - Nodafamilien) ble påvist på 6,7 % av de undersøkte individene langs kysten av Norge.

Kartlegging av undertyper Vibrio tapetis hos leppfisk fra merd med laks

I et smitteforsøk med Vibrio tapetis på berggylte ble det ikke påvist sykdom hos infiserte fisk. Konkluderte med at V. tapetis trolig ikke er primærpatogen for berggylte i merd.

Verken berggylt, bergnebb eller grønngylt tålte direkte overføring til ferskvann med påfølgende 2 timers opphold i ferskvannet (S < 0,5; T ~ 12 ºC). Alle de undersøkte leppefiskartene tålte 2 timers gradvis reduksjon i saltholdighet med påfølgende 2 timers opphold i lavsaltholdighetsvann (S = 2,4–3,00 /00; T ~ 12 ºC), men fiskene ble stresset og fikk redusert konsentrasjon av ioner i blodplasma. Alle de undersøkte rensefiskartene tålte et 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (c = 1 500 ppm aktiv substans; T ~ 12 ºC). Fiskene ble stresset og viste tegn på aversjon og irritasjon. Forrsøkene viste at både ferskvann og hydrogenperoksid kan brukes til behandling av AGD hos leppefisk, men ved bruk av ferskvann må saliniteten reduseres gradvis først.

De mest vanlige sykdommer/agens hos rensefisk undersøkt ved Veterinærinstituttet i 2019 var: Atypisk Aeromonas salmonicida, typisk Aeromonas salmonicida, Pasteurella sp., Pseudomonas anguilliseptica, Vibro anguillarum, Vibrio ordalii, AGD

Klassisk vibriose forårsaket av bakterien Vibrio anguillarum er en viktig sykdom hos marin fisk, og forekommer også sporadisk hos rensefisk. Kliniske symptomer inkluderer sår, finneråte, ytre hudblødninger og blødninger i indre organer. Høye vanntemperaturer er ofte forbundet med utvikling av sykdommen, men utbrudd av vibriose har også vært beskrevet fra rognkjeks på temperaturer ned mot 6 grader. Det er beskrevet over 20 forskjellige serotyper (basert på karakterisering av O antigenet) av V. anguillarum, men blant isolater fra rensefisk er det serotype O1 og flere subtyper av O2 som er vanlig forekommende.

Finneråte oppleves som et tilbakevendende problem hos oppdrettet berggylt. Fra slike fisk isoleres ofte Tenacibaculum spp. og V. splendidus, både i renkultur og i blandingsflora. Tenacibaculum spp. har også blitt påvist hos andre leppefiskarter og rognkjeks. Bakterien har i tillegg blitt isolert ved flere innsendelser fra rognkjeks med såkalt «kratersyke», men det er ikke kjent hvorvidt den er årsak til problemet.

Sekundære bakterieinfeksjoner kan være forårsaket av stress, feilernæring, håntering under vaksinering eller transport, dårlige oppdrettsbetingelser, dårlig vannkvalitet, osv

Det har i forsøk blitt vist at rognkjeks kan infiseres med nodavirus, og at leppefisk og rognkjeks kan infiseres med infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). Ingen av virusene har vært rapportert hos rensefisk i norsk oppdrett. Funn av nodavirus har tidligere vært rapportert fra villfanget leppefisk langs norske- og svenskekysten. Viralt hemoragisk septikemi virus (VHSV) har vært påvist hos villfanget leppefisk og rognkjeks på henholdsvis Skottland og Island, men har ikke vært rapportert fra rensefisk under norske forhold.

Det er beskrevet flere parasitter fra både vill og oppdrettet rensefisk. Spesielt artene Paramoeba perurans, Nucleospora cyclopteri, Trichodina sp., Ichtyobodo sp., Kudoa islandica, Gyrodactylus sp., Caligus elongatus, Eimeria sp. og Ichthyophonus sp. anses som potensielt alvorlige rensefiskpatogener i norsk akvakultur, og kan forårsake dødelighet for fisken. For artene P. perurans, C. elongatus, Anisakis simplex og Ichthyophonus sp. er det også viktig å bemerke at de kan potensielt smitte mellom rensefisk og laks. For A. simplex (kveis) er det viktig å være oppmerksom på at parasitten også kan overføres til mennesker, dersom laksen har spist infisert rensefisk, men kveis er ikke påvist hos laks som er beregnet til konsum.

Amøben Paramoeba perurans (som er årsak til amøbegjellesykdom, AGD) ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006, og har siden vært påvist hos både rognkjeks og leppefisk. Som hos laks og andre fiskearter gir infeksjoner med denne parasitten patologiske forandringer (proliferasjon og sammenvoksinger) i gjellene hos infisert rensefisk og kan bli et problem ved kraftige infeksjoner. Den har blitt funnet både hos rensefisk i sjø sammen med laks, og hos rognkjeks i karanlegg på land. Det har ikke vært rapportert om noen tilfeller av AGD hos rensefisk i nordre deler av landet.

Ichthyophonus sp. har vært påvist i et fåtall tilfeller hos norsk rensefisk. Spesielt arten I. hoferi er beskrevet som årsak til «tummelsyke» hos regnbueørret. Det er en sopplignende parasitt som kan lede til alvorlig systemisk granulomatøs infeksjon hos syk fisk. Den påvises ofte i hjerte- og skjelettmuskulatur. Parasitten har vært beskrevet fra mer enn 80 marine fiskearter og kan potensielt smitte mellom infisert rensefisk og laks. Den ble påvist på berggylt fra en lokalitet i 2018, og har også tidligere vært påvist hos oppdrettet rognkjeks.

I forsøket med grønngylt og ulike metoder for å forhindre lusepåslag (skjørt, dyp fôring) var det ikke forskjell på de ulike velferdssindikatorene. Det var betydelig andel med fisk i alle grupper med finneslitasje og andre skader.

I et nøye kontrollert forsøk med laks, rognkjeks og berggylte ble det ved avslutning etter 4 mnd registrert et stort uregistrert og uforklarlig tap tap av rensefisk.

I forsøket ble det observert en forbedring av velferdsscore fra start til slutt i forsøket. Pga stor dødeliget kan en anta at de som eventuelt hadde lav score døde i løpet av forsøket.

Faktaark med oversikt over praktiske og laboratoriebaserte velferdindikatorer for berggylt, og som omfatter en ovesikt over vitenskapelige arbeider og praktisk erfaring med hver av mulige indikatorer som kan brukes.

De viktigste helse- og velferdsmessige utfordringene ved bruk av rensefisk i Norge er dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følge av håndtering, sårutvikling og flere bakterielle sykdommer.

Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både alene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på grønt lys, lavest på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, laktat, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for berggylt.