Rognkjeks som ikke på forhånd var eksponert for laks (visuelt) hadde høyere stressrespons enn rognkjeks som var vant med laks. Dette tyder på at rognkjeks har evne til å tilvende seg laks, og at slik tilvending har betydning for hvordan rognkjeksens fungerer som lusespiser. Tilvending av rognkjeks før utsett i merd med laks kan også forbedre velferden.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Undersøkelsen viser at dagens anbefalinger for minimum utsett-størrelse av rognkjeks i forhold til en gitt maskevidde gir risiko for rømming, siden denne ikke tar hensyn til fiskens sammenpresningsevne og at not-maskene kan ha ulike egenskaper som påvirker gjennomtrengeligheten. For eksempel vil gjennomtrengeligheten være større på slakke partier av noten enn det som beregnes basert på en stram not hvor man har en rektangulær maskeform. Artikkelen illustrerer normer/anbefalinger for maksimal maskestørrelse i forhold til fiskelengde. En må være obs på at siden denne baserer seg på fiskelengde, vil fiskens kondisjonsfaktor påvirke faktisk gjennomtrengelighet.

Studie der en har målt ulike notstørrelse og slitasje sammen med ulike størrelser bergnebb, for å forutsi rømningsrisiko

Velferds-scoring og gode kvalitetsindikatore gir forbedret velferd og reduksjon av stressrelatert dødelighet. En mal for identifisering og bedømming (scoring) av et sett av velferdsparametere ble evaluert og validert.

Velferds-scoring og gode kvalitetsindikatore gir forbedret velferd og reduksjon av stressrelatert dødelighet. Ikke minst vil en validert indeks gi mulighet til å sammenligne kvalitet og velferd mellom grupper av fisk. En mal for identifisering og bedømming (scoring) av et sett av velferdsparametere ble evaluert og validert. Parameterene ble sammenstilt og vektet, og gir en indeks som beskriver velferdsstatusen på fisken. Tre av fire velferdsparametere var forventet å påvirke vekst. Vekttap (kondisjonsfaktor) ble derfor regnet for være den viktigste og mest nyttige velferdsparameteren siden det manifisterer velferdsstatus (summen av flere enkeltfaktorer). Denne metoden kan være en god mal for velferdsscore og dokumentasjon av velferd og kvalitet. Et dokumentasjonsgrunnlag for kunden og et verktøy for vurdering om fisken er egnet for transport og utsett. Metoden baserte seg på visuell bedømming (skala 1-4) av hud og finneskader, øyetilstand, deformiteter av sugeskive, kondisjonsfaktor. Indeksen var rask og enkel å score, den var pålitelig og repeterbar (varierte relativt lite i forhold til hvem som gjorde vurderingen). Valideringen i dette arbeidet validerte metoden og parameterene som et sikert og pålitelig grunnlag for en generell velferdsindeks.

Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både allene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på blått lys, lavset på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for rognkjeks.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). Basert på måling av fysiologiske stressparametere fant en at hypoksi (redusert oksygentilgang) var mer stressende for laks enn for rognkjeks (og leppefisk). Dette tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabiolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Toleransen hos rognkjeks for tre forskjellige saliniteter: 36, 20 og 15 ‰, ble testet ved å måle akutt stress (plasmakortisol) og osmotisk stress (osmolaritet og plasmaioner) hos larver og yngel av rognkjeks. I tillegg ble effekten på vekst undersøkt. Samlet sett viste analysene av akutt stress, osmotisk stress og termisk vekstrate at midlere salinitet (20 ‰) var mer gunstig enn 36 og 15 ‰ salinitet. Det var god overlevelse på alle salinitetene i forsøksperioden på 3 mnd.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). En markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabiolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader.

Oppfølging av fisk etter transport viste at fisk med høyst stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd. Merder med høy dødelighet var også karakterisert med perioder med sterk strøm

Basert på analyser av svømmekapasitet i respirometriforsøk under forskjellige temperaturer ble temperaturtoleransen for rognkjeks beregnet å være mellom 3-15 grader. Ved 18 grader inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Basert på langtidsforsøk med rognkjeks på ulike oksygennivå ble det konkludert med økt kronisk stress (økt kortisolnivå) ved redusert oksygenmetning (55 og 69% metning). Det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning. I forsøket ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer (55, 69, 81, og 96 %). Redusert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert appetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). Basert på måling av fysiologiske stressparametere fant en at hypoksi (redusert oksygentilgang) var mer stressende for laks enn for rognkjeks (og leppefisk). Dette tyder på at miljøforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Basert på forsøk under simulerte transportbetingelser med forskjellige oksygenmetninger ble det anbefalt å holde osygenmetningen rundt 100%.

Toleransen hos rognkjeks for tre forskjellige saliniteter: 36, 20 og 15 ‰, ble testet ved å måle akutt stress (plasmakortisol) og osmotisk stress (osmolaritet og plasmaioner) hos larver og yngel av rognkjeks. I tillegg ble effekten på vekst undersøkt. Samlet sett viste analysene av akutt stress, osmotisk stress og termisk vekstrate at midlere salinitet (20 ‰) var mer gunstig enn 36 og 15 ‰ salinitet. Det var god overlevelse på alle salinitetene i forsøksperioden på 3 mnd.

Forsøk viser at rognkjeks tåler korttidseksponering i ferskvann I minimum 5 timer og lav salinitet (15 ppt) i minimum 10 dager.

Berggylt har god toleranse for temperturendringer og har ingen problemer med en endring på 4-5 grader.

Berggylt reduserer stressnivået ved høyt lysnivå. Transport bør derfor foregå på dagtid.

Berggylt har god toleranse for endring i salinitet, og tolererer godt en reduksjon i saliniteten ved transport. Fordi berggylt er svært tolerant for redusert salinitet (brakkvann), kan brakkvannslokaliteter i være egnet for berggylt. Toleransen for lav salinitet kan variere med temperatur, og kan tenkes å svekkes ved lavere temperatur enn det som er undersøkt. Korttidseksponering av berggylt til ferskvann kan gi langvarig stressreaksjoner og osmotisk stress.

Forholdene på lokaliteten og drift har sannsynligvis større betydning for overlevelse hos oppdrettet berggylt etter utsett i merd enn stressbelastningen forbundet med selve transporten. Miljømessig ser strøm og temperatur ut til å ha stor betydning, og spesielt i kombinasjonen sterk strøm og høye temperaturer.

Analysen viser at enkelte andre lusetiltak kan redusere effekten av rensefisk.

Oppdrettet berggylt lærer å spise lus i løpet av noen dager.

Ser ingen forskjell i overlevelse, vekst eller adferd med bruk av de ulike merkene

Metode for bruk av akustiske merker på berggylte er beskrevet. Ved bruk av slike merker får en gode tredimensjonale data gjennom hele døgnet.

Enkel merking av fisk med tokomponent plast-elastomer i forksjellige farger under huden