Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader. Liten fisk tåler betydelig mindre strøm enn stor fisk, men har til gjengjeld større evne til å bli fastsittende ved sterk strøm.

Innledende forsøk med uttesting av tareskjul med forskjellig stivhet og påvirkning fra bølger tyder på at fastere struktur gir bedre feste for rognkjeks. Forsøket indikerte også at bevegelse av skjulene (fra bølger) gjorde at færre rognkjeks festet seg. Skjul med oppheng som demper bevegelsen forårsaket av bølger kan derfior være gunstig.

Temperaturområde for god svømmekapasitet er 3-15 grader. Ved 18 grader inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

Rognkjeks akklimatisert til 9,5 grader tålte greit en brå temperaturoverganger til hhv. 4,2 og 14,2 grader. Det var en raskere og tidlig forbigående stressrespons hos rognkjeks på 14,2 °C sammenlignet med fisk som gikk på hhv. 4,2 og 9,5 °C, som førte til en tidligere akklimatisering og stabilisering på et lavere stressnivå etter 72 timer enn før stresseksponeringen. Dette indikerer at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved lave temperaturer og at overføring av rognkjeks til lave temperatur er mer kritisk en til høyere temperaturer. Stressreduserende tiltak under transport og håndtering av rognkjeks er derfor spesielt viktig ved lave temperaturer. En kan også forvente lengre akklimatiseringstid i merd ved lave temperaturer før rognkjeksen er aktiv lusespiser.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks (laksen foretrekker høyere temperatur, gjerne 16 grader). Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

Det er små forskjelle i temperaturpreferanse mellom sørlige og nordlige bestander av rognkjeks. Fisk mellom 154 og 426 g valgte i forsøk i kar temperatur mellom 6 og 7 grader.

Rognkjeks tåler greit direkte overganger til midlere temperaturer (ca. 12 grader), men tar tid å regulere stress ved lav tamperatur (ca. 4 grader). Det er øker risikoen for additivt og kronisk stress ved lavere temperatur.

Best vekst på rognkjeks mindre enn 120g var mellom 13-16 grader. Optimal vekst for større fisk (120-200 g) var lavere (8,9 grader).Veksten avtok ved reduserte temperaturer. For større fisk varierte veksten mindre som respons på temperatur.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor temperaturen varierte fra 8,6 til 22,3 grader. Det var en liten tendes til økt forekomst av rognkjeks på de lavere temperaturene.

Det var ingen forskjell i temperaturpreferanse for liten villfanget rognkjeks (154-426 g) fanget i nord eller sør på norskekysten. Når fisken i testkammer fritt fikk valget hvilken temperatur den ville oppholde seg på, valgte den temperatur mellom 6,2 og 6,9 grader. Dette indikerer "komfort-temperatur" for rognkjeks.

Labforsøk ved 7 og 13 grader viste at temperatur i dette intervallet hadde liten innvirkning på svømmekapasiteten, men noe høyere energiforbruk ved 13 grader.

Basert på regulering av vanntilførselen ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer på hhv. 55, 69, 81, og 96 % oksygenmetning. Reduert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert apetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor saliniteten varierte fra 21,9 til 33,95 promille (ppt)

Kontinuerlig lys gir en vekst-stimulerende effekt på rognkjeks. Kontinuerlig lys kan også bidra til å forskyve gytetidspunktet for kjønnsmodnende hunnfisk. For hannfisk har lys en mindre effekt i forhold til kjønnsmodning.

Forsøk i kar hvor stressrespons på ulike bølgelengder av lys indikerte at 520 nm bølgelengde (grønt lys) ga mest stress og 450 nm (blått lys) minst stress. Hvitt lys ga også noe økning i enkelte stressindikatore sammenlignet med grønt.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). I en 4-mnd periode under disse forholdene doblet rognkjeksen vekten (SGR=0,87% per dag). Dødeligheten var 27% og velferdsstatus til overlevende fisk var generelt forbedret i perioden.

Forekomsten av zooplankton i merden reduserte rognkjeksens lusespising (mindre observert lus magen).

Overlapp mellom rognkjeks og laks, dvs. forhold slik at rognkjeksen og laksen oppholder seg på samme dyp i merden, er viktig for hvor effektivt rognkjeksen kan ta lus fra laksen. Om dagen, når rognkjeksen er aktiv, går laksen til overflaten når den fôres, men går deretter ned på dypere vann. Laks velger vanndybde i forhold til temperatur (16 grader), med høyere temperaturpreferanse enn rognkjeks (foretrekker 6-7 grader, dør ved 16 grader). Denne responsen til temperatur fører til at laksen også svømmer dypere om vinteren, når overflatetetemperaturen er lav, og avstanden til rognkjeksen øker. Denne avstanden mellom laks og rognkjeks øker med økende merdstørrelse. Merdmiljø og merdstørrelse påvirker derfor rognkjeksens mulighet til å beite lus. for å sikre god effekt av rognkjeks må merdmiljøet legges tilrette slik at kontakten/sjansen for at laks og rognkjeks møtes blir størst mulig og som stimulerer til lusespising.

Liten rognkjeks har begrenset svømmekapasitet og utholdenhet for svømming, og vil på eksponerte lokaliteter få utfordrende velferd, økt dødelighet og redusert kapasitet for lusespising.

Rognkjeks eksponert for undervannslys i forskjellige farger om natten i kar på land, viste en preferanse for, og ble trukket mot, en blå lyskilde. Dette resulterte i at fisken svømte inn i enkle feller (teiner) hvor den ble fanget. En tilsvarende effekt ble derimot ikke dokumentert i større skala, dvs. i kommersielle merder hvor to prototypefeller ble testet. Om dette har med utforming av teinene eller at lys ikke er en like effektiv attraktant i merd i sjø, vet man ikke.

Tidligere studier på torsk har vist at når det gis lav-frekvente lydsignaler før og under fôring lærer torsken sag at slike signaler betyr at det er mat tilgjengelig og fisken trekkes mot lydkilden. Forsøk med tilsvarende preging ved hjelp av lydsignaler utføres nå på rensefisk (berggylt og rognkjeks) for å bruke dette i forbindelse med fôring. Foreløpige data tyder på at ca. 70% av renesfisken samler seg rundt fôringsstedet når det gis et lydsignal (trommelyd, < 500 Hz). I neste omgang, dersom en klarer å tiltrekke rensefisken relativt synkront til et bestemt punkt i merden ved hjelp av et lydsignal, kan dette utnyttes i forbindelse med innfanging av rensefisk fra merd.

Presentasjon fra FHF-konferanse. Påpeker at det er forskjell på å fiske leppefisk i sjø og i merd. Manglende dokumentasjon på redskap som selges i dag. Metode for planlegging og gjennomføring av utfisking er beskrevet.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks. Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks (laksen foretrekker høyere temperatur, gjerne 16 grader). Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

Deformert sugeskive vil sannsynligvis medføre redusert feste til skjul og dermed økt energiforbruk som gir redusert vekst og overlevelse i merd. Screening av fisk før utsett for utsortering av deformert fisk vil bedre velferd og overlevelse i sjø.

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader. For bedre kontroll med fiskevelferd på eksponerte lokalitete er det da nødvendig å definere retningsinjer for tillatt strømstyrke basert på rognkjeksens svømmekapasitet.

For rognkjeks var det generelt en moderat økning i stress etter transport, og en reduksjon etter en uke i merd. Fisk med høyst stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd. Merder med høy dødelighet var også karakterisert med perioder med sterk strøm

Temperaturområde for god svømmekapasitet er 3-15 grader. Ved 18 grader (øvre temperaturtoleranse) inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

Rognkjeks tåler lave oksygennivåer bedre enn laks, og overlever oksygennivåer ned mot 20% oksygenmetning. Dette tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Men, rognkjeksen trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Rognkjeks som ikke på forhånd var eksponert for laks (visuelt) hadde høyere stressrespons enn rognkjeks som var vant med laks. Dette tyder på at rognkjeks har evne til å tilvende seg laks, og at slik tilvending har betydning for hvordan rognkjeksens fungerer som lusespiser. Tilvending av rognkjeks før utsett i merd med laks kan også forbedre velferden.