Finneråte oppleves som et tilbakevendende problem hos oppdrettet berggylt. Fra slike fisk isoleres ofte Tenacibaculum spp. og V. splendidus, både i renkultur og i blandingsflora. Tenacibaculum spp. har også blitt påvist hos andre leppefiskarter og rognkjeks. Bakterien har i tillegg blitt isolert ved flere innsendelser fra rognkjeks med såkalt «kratersyke», men det er ikke kjent hvorvidt den er årsak til problemet.

Moritella viscosa forekommer med jevne mellomrom hos rensefisk, ofte i forbindelse med sårtilstander, og fortrinnsvis ved lavere sjøtemperaturer

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks. Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader.

Oppfølging av fisk etter transport viste at fisk med høyst stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd. Merder med høy dødelighet var også karakterisert med perioder med sterk strøm

Forsøk tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Toleransen hos rognkjeks for tre forskjellige saliniteter: 36, 20 og 15 ‰, ble testet ved å måle akutt stress (plasmakortisol) og osmotisk stress (osmolaritet og plasmaioner) hos larver og yngel av rognkjeks. I tillegg ble effekten på vekst undersøkt. Samlet sett viste analysene av akutt stress, osmotisk stress og termisk vekstrate at midlere salinitet (20 ‰) var mer gunstig enn 36 og 15 ‰ salinitet. Det var god overlevelse på alle salinitetene i forsøksperioden på 3 mnd.

Forsøk viser at rognkjeks tåler korttidseksponering i ferskvann i minimum 5 timer og lav salinitet (15 ppt) i minimum 10 dager.

På alle lokaliteter hvor det benyttes rensefisk må driftsansvarlige ha opplæring i beste praksis for sikring av god fiskevelferd og god effekt av bruk av rensefisk. Rutiner og opplæring i registrering og bruk av operative velferdsindikatore, samt gjennomføring av forbedringstiltak og deling av erfaringer.

Forsøk fra Færøyene viste at størrelse (9 - 883 g) hadde liten betydning for lusespise-effektiviteten (innhold av lus i mage), men det var 50% flere rognkjeks med tom mage blant liten fisk (< 50 g). Dette viser at det er spesielt viktig for liten fisk at det legges til rette for god fôring.

Kontrollerte forsøk i kar viste at det ikke er forskjeller i rognkjeksens evne til å slå seg ned på skjul av plast (130 g/m2) og PVC 450 g/m2), testet ved strømstyrke 5 og 20 cm. sek. 25 - 30 % av fisken var observert sittende på substratet. Stor fisk var observert på begge type substrat.

Innledende forsøk med uttesting av kunstig tareskjul med forskjellig stivhet og påvirkning fra bølger tyder på at fastere struktur gir bedre feste for rognkjeks. Forsøket indikerte også at bevegelse av skjulene (fra bølger) gjorde at færre rognkjeks festet seg. Skjul med oppheng som demper bevegelsen forårsaket av bølger kan derfior være gunstig.

Forskjellige typer skjul for rognkjeks basert på gjenbruk av utstyr fra oppdrettsanlegg (gangveier, fôringsslanger, plastpressenninger) ble testet. Plastpressenninger ble først tatt i bruk, men mot slutten av forsøket var det ingen forskjeller I preferanse mellom de forskjellige skjulene. Det var klare indikasjoner på at rognkjeksen foretrakk substrat med svart farge.

Det anbefales så langt som praktisk mulig manuell fôring, men at dette kan kombineres med pulsvis automatfôring med god spredning av fôret for å sikre at fisken også får fôr når en ikke har anledning til manuell fôring, som ved dårlig vær og etter arbeidstid. Dette er i artikkelen basert på: 1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Det ble observert interaksjoner mellom fôring og skjul, hvor det viser seg at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring. Dette viser at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd.

Basert på kunnskap om mikrobiota på tare (identifisering av biofilm på tare som kan ha bakteriehemmende effekt) er det framsatt hypoteser om at levende tare kan være gunstig som skjul. Det er vist at samme type biofilm ikke etableres på kunstige skjul (plasttare, kinatare). Foreløpig har en ikke dokumentert at naturlig tare er mer gunstig for rognkjeksens sykdomsforsvar og fiskevelferd, men det kan være en positvi miljøeffekt (ytre miljø) ved bruk av naturlig tare som skjul.

Observasjoner av rognkjeks (sammen med leppefisk) i merd med skjul viser spredning av rognkjeks langs hele merdkanten, men en klar konsentrasjon i nærheten av skjulene. Uten skjul sprer rognkjeksen seg jevnt rundt merdkanten.

I merd med kinatare og skjul av hardplast for rognkjeks var det få observasjoner av rognkjeks i kinataren. Det ble konkludert at rognkjeksen foretrakk hardplast tareskjul.

Det er vist at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd. Dette er basert på forsøk hvor 1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Forsøk viser at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på vekst ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring.

1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Det ble observert interaksjoner mellom fôring og skjul, hvor det viser seg at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring. Dette viser at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd.

Analyser av mageinnhold viser at rognkjeksen har et bredt fødevalg. Samtidig som en finner lus i magen finner en også fragmenter av laksepellets, hydrozoer, krepsdyr, blåskjell og diverse annet uidentifisert materiale. Dette tyder på at fødetilgangen for rognkjeks i merd sjeldent er begrsenset, og at den piser lus selv om det er god tilgang på andre organismer og fôr.

Resultater på rognkjeks under forskjellige fôringsregimer viste at veksten var høyest ved daglig fôring, men andel fisk med katarakt (prevalens) var 53% lavere i gruppen fôret tre dager i uken sammenlignet med fisk som ble fôret daglig. Betennelser i baktarm så ut til å øke med økende fôringsintensitet (hyppighet). Dette tyder på at kommersielt fôr ikke er optimalisert for rognkjeks. Restriktiv fôring (spesielt med et suboptimalt fôr) kan bedre fiskevelferden til rognkjeks.

Lusepresset i merder (gjennom 62 dagers forsøk) med rognkjeks (118g) som hadde fått vanlig fôrpellets blandet med levende Artemia og frossen lakselus i yngelfasen (22 g) var lavere enn i laksemerder med rognkjeks som kun hadde fått pellets i yngelfasen. Rognkjeks fôret med Artemia og frossen lus som yngel hadde også større preferanse for naturlige fôrorganismer i merden.

Vekst og velferd ble sammenlignet hos rognkjeks (52g) i 8 kommersielle laksemerder (90m) hvor 4 merder ble fôrert (1,5% per dag) med kommersielt tørrfôr for rognkjeks (Skretting, 52.5% protein, 15.5% fett, 6.5% KH, 8.5% vann, energiinnhold 19.6 MJ per kg) og 4 merder ble fôret (1,5 % per dag) med fôrblokker (World Feeds UK, 50.1% protein, 10.3% fett, 8.2% KH, 23.2% vann, energiinnhold 17 MJ per kg) . Veksten var høyest for rognkjeks fôret med pellets. Velferden, reflektert i lavere dødelighet og lavere score for operative velferdsindikatore (OWI), var bedere for fisk fôret med fôrblokk. Redusert vekst uten at det år ut over velferden er fordelaktig for hold av rognkjeks som lusespisere.

Fôrblokkene må ha en struktur med groper eller riller for at rognkjeksen skal kunne spise fra dem. Rognkjeks tilvenner seg å spise av fôrblokker i løpet av 2-4 timer. Sammenlignet med kommersielt ekstrudert tørrfôr for rognkjeks var veksten lavere for rognkjeks fôret med fôrblokk. Det var ingen forskjell i kondisjonsfaktor.

Det var signifikan forskjell i vekst mellom duplikate grupper av rognkjeks (20 g) i kar fôret med tre forskjellige kommersielle typer fôrpellets. Gruppen med lavest vekst hadde høyest prevalens og alvaorlighetsgrad av katarakt. Dette indikerer en ernæringsmessig effekt på katarakt, eten allene eller sammen med andre miljøparametre (f.eks. temperatur). Det var også forskjeller i tarmstruktur, hvor denne gruppen hadde de korteste foldene i tarmveggen.

Duplikate karforsøk med rognkjeks (21,5 g) fôret enten kommersielt pelletert tørrfôr eller fôrblokk I 123 dager viste best vekst på pellets, men høyere prevalens av katarakt (87%) sammenlignet med fisk som fikk fôrblokk (10%). Histopatologiske undersøkelser av tarm viste små forskjeller.

Det er gjort får ernæringsstudier på rognkjeks, og undersøkelser av forekomst og alvorlighetsgtrad av katarakt, som er en indikator på miljømessig og ernæringsmessig stress, tyder på at dagens kommersielle fôr for rognkjeks ikke er optimal. Dette kan gi velferdsproblemer hos rognkjeks som en må være spesielt oppmerksom på.

Histologiske undersøkelser viser en klar sammenheng mellom fettnivå i fôret og forekomst og alvorlighetsgrad av opphopning av fett i form av fettvakuoler i tarmcellene, både i blindsekker og midttarm. Dette kan tyde på kapasitetsproblemer i fettransporten. Det mangler fortsatt en del kunnskap før vi kan anbefale en fôrsammensetning til rognkjeks. CleanFeed-prosjektet vil undersøke behov for mikronæringsstoffer i fôr til rognkjeks, og undersøke ulik faktorer i fôr som kan påvirke forekomst av katarakt hos rognkjeks.

Strømhastighet påvirket ikke fiskens evne til å slå seg ned på skjul av plast og PVC, testet ved strømstyrke 5 og 20 cm. sek. Strømhastighet påvirket ikke vekst.