Godt tilpassede skjul, et godt tilpasset fôr, god tilgang på fôr og generelt gode rutiner for røkting som reduserer stress forventes å redusere skader på rognkjeksen og bidra til bedre overlevelse.

En 4x forskjell i velferdsscore ble funnet mellom anlegg med best og verst velferd på rognkjeks. Dette viser at rutiner for røkting og tilpasninger for rognkjeks i merd (fôring, skjul osv) har stor betydning for velferd. Vurdering av velferdsscore kan brukes om verktøy for forbedringer av røkterutiner.

Begroing på nøter og rensefiskskjul er ikke tilholdssted for planktoniske stadier av lakselus, og bidrar på den måten ikke til økt smittepress.

Antall rensefisk som befant seg langs notveggen økte med økende groe på nota. Men resultatene var svake og indikerer at effekten av groe på rensefiskadferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt.

Bevegelsesmønsteret til ni rognkjeks og ni villfangede berggylt ble fulgt ved hjelp av passiv telemetri i to måneder. Begge artene viste signifikante endringer i adferdsmønster (aktivitet, dybde preferanse, habitat bruk) før og etter notvask.

Analyser av av 5511 rognkjeks (9-883 g) i merd gjennom to år indikerte at fisk med mye påvekstorganismer fra notveggen i magen også hadde spist mye lakselus. Dette indikerer at begroing ikke reduserer effektiviteten av lusespisingen, men kan ha en positiv påvirkning på lusespisingen.

Begroing på nøter og rensefiskskjul er ikke tilholdssted for planktoniske stadier av lakselus, og bidrar på den måten ikke til økt smittepress.

Mens effekten av rensefisk er vanskelig å måle når en ser på gjennomsnittstall for hele landet på lokalitetsnivå, finner en positive effekter når en sammenligner merder innenfor samme lokalitet. Den store variasjonen i effekt viser at bruken av rensefisk ikke er optimalisert, og det er behovet for å måle effekt på merdnivå, for å kunne gjøre forbedringstiltak.

Analyser av av 5511 rognkjeks i merd gjennom to år indikerte at fisk med mye påvekstorganismer fra notveggen i magen også hadde spist mye lakselus. Dette indikerer at begroing ikke reduserer effektiviteten av lusespisingen, men i steden for hadde en positiv påvirkning på lusespisingen.

Effekt av lusespising hos rognkjeks i små merder (5x5x5) ble testet ved 10% og 15% innblanding, og sammenlignet med referansemerder uten rensefisk. Merder med rognkjeks hold lusenivået på nivåer som var likt eller lavere nivåene før oppstart av forsøket. Det var ingen forskjeller mellom 10% og 15% innblanding.

Effektiviteten i lusespising ble sammenlignet mellom merder med rognkjeks på hhv. 22g, 77g og 113g, samt to referansemerder uten rensefisk som kontroll. Lusespiseeffektiviteten ble undersøkt hver 4. uker gjennom 159 dager. Den minste størrelsesgruppen (22g) hadde størst forekomst av lakselus og andre naturlige organismer i magen, og hadde raskest vekst. Lusepresset ble redusert med 40% i merd med små rognkjeks sammenlignet med merd uten rensefisk.

Kvantifisering av luseinnhold i rognkjeksmager er mulig ved hjelp av PCR-teknikker (bruk av pPCR), hvor det er en negativ sammenheng mellom Ct-verdiene og mengde lus i magen. Dett er en velferdsmessig akseptabel metode sammenlignet med analyser basert på magetømming.

I småskala karforsøk oppnådde en høyest gjenfangst av rognkjeks i feller med blått lys, mens rødt og gult lys ga lavest gjenfangst. Ved storskala testing i merd klarte en ikke å oppnå økt gjenfangst ved hjelp av lys. Dette tyder på at fisken responderer på lys og at dette er et aktuelt signal som kan brukes, men kan være vanskelig å tilpasse eller får dårligere effekt i merd.

De viktigste helse- og velferdsmessige utfordringene ved bruk av rensefisk i Norge er dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følge av håndtering, sårutvikling og flere bakterielle sykdommer.

Beskriver protokoller (konsentrasjoner og virketid) for tre forskjellige typer bedøvelse, og effekt av størrelse og temperatur. Metacaine (produktnavn: Finquel, buffret tricaine methanesulfonate, MS-222 og Tricaine Pharmaq) var funnet mest effektivt (uavhengig av størrelse og temperatur) med dyp narkose ved 200 mg/liter. Benzokain var mindre effektiv, men kunne brukes på fisk under 600 g. For medium fisk (200-400 g) var anbefalt dose 200 mg/liter og 100-200 mg/liter sjøvann for liten fisk (10-20 g). For stor fisk (over 600 g) ble benzokain ikke anbefalt. Ofte er det behov for kun lett narkose, hvor konsentrasjon på 100 mg/liter ble anbefalt. Isoeugenol ble ikke anbefalt.

De mest vanlige sykdommer/agens hos rensefisk undersøkt ved Veterinærinstituttet i 2019 var: Atypisk Aeromonas salmonicida, typisk Aeromonas salmonicida, Pasteurella sp., Pseudomonas anguilliseptica, Vibro anguillarum, Vibrio ordalii, AGD

Risiko for sykdom på rognkjeks i merd og mulighet for smitte til laks må vurderes ved screening før utsett. Bakterielle sykdommer på rognkjeks er: 1) Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida (ASS), få tilfeller av utbrudd på rensefisk, laksen har god beskyttelse (vaksine). 2) Atypisk furunkulose (Aeromonas salmonicida), mest alvorlige og vanlige sykdom på rognkjeks, vaksine lite effektiv, men kan redusere smittepress. Laks lite utsatt for denne bakterien, noe kryssbeskyttelse fra furunkulosevaksine kan forekomme. 3) Vibriose (serotype O1) lite utbrett på rensefisk. Laks har beskyttelse (vaksine), 4) Vibriose (serotype O2 og O3) patogen for rensefisk, laks har beskyttelse (vaksine), 5) Vibrio ordali, alvorlige patogen på rognkjeks, men sykdomsutbrudd er sjeldne, har gitt sykdom på laks i Chile og andre deler av verden, men ikke i Norge. 6) Pasteurella sp. for rognkjeks antatt genetisk forskjellig fra Pasteurella for laks, smitterisiko derfor antatt lav. 7) Pseudomonas anguilliseptica, opportunistisk bakterie, sykdom på rognkjeks, viktig ny fiskesykdom. 8) Tenacibaculum spp, finnes flere avrianter, lite vartsspesifikk, kan smitte mellom arter, ofte påvist i syk rensefisk, T. maritimum ( Flexibacter maritimus) kan gi sykdom på både rognkjeks og laks. Opportunistisk. Assosiert med "krater sykdom" hos rognkjeks. 9) Vintersår, Moritella viscosa (Vibrio viscosus), gir sykdom hos laks, ikke god beskyttelse fra vaksine, "variant"-stammen påvist hos rognkjeks, kan også smitte til laks. Mulig problem med smitte til laks dersom syk rognkjeks brukes i vintersesongen.

Spesielt rognkjeks har vist seg å være mottagelig for en rekke forskjellige sykdomsfremkallende agens, hvor flere kan forekomme samtidig og gjøre det vanskelig å utrede hva som er primærårsak til dødelighet blant fisken.

Kunnskap om bakteriers sensitivitet overfor ulike antibakterielle midler, kinetikkdata og effektiv behandling av rognkjeks med bakterielle sykdommer er svært viktige for å øke rognkjeksens velferd og overlevelse, og for å unngå at rognkjeks blir bærere av patogene bakterier, samt redusere faren for utvikling av resistente bakterier. Rapporten viser at de antibakterielle midlene har ulik effekt på de ulike sykdomsfremkallende bakteriene. Det er derfor viktig å identifisere bakterien og foreta sensitivitetstesting for å gi mest mulig effektiv behandling og for å hindre at rognkjeks blir bærere av bakteriene fordi sykdommen da raskt kan blusse opp igjen. Protokoller for antibakteriell behandling av rognkjeks smittet med atypisk Aeromonas salmonicida og Pasteurella sp. ble testet. Resultatene fra kinetikkanalysene viste at tidspunktet for maksimumskonsentrasjon av florfenikol var 24 timer etter oral administrering, mens for flumekin og oksolinsyre var de høyeste konsentrasjonene målt etter 6-12 timer. Halveringstidene som ble målt i dette studiet indikerer at tilbakeholdelsestiden kan bli satt kortere enn 500 døgngrader for alle de tre stoffene. Det ble utført MIC-analyse der vi undersøkte om 28 isolater av A. salmonicida var sensitive overfor florfenikol, samt kinolonene oksolinsyre og flumekin. Alle var sensitive for florfenikol, mens noen av de undersøkte isolatene var lite sensitive/resistente for oksolinsyre og flumekin. Rognkjeks som var eksperimentelt smittet med atypisk A. salmonicida ble behandlet med florfenikol (2 doser), oksolinsyre og flumekin. Det ble ikke oppnådd ønsket effekt av noen av behandlingene etter smitte med atypisk A. salmonicida, men florfenikol (20 mg/kg/dag i 10 dager) var det minst dårlige alternativet. Dødeligheten økte kraftig 17 dager etter endt behandling. For behandling av rognkjeks med atypisk furunkulose, kan en forlenget behandling med florfenikol 20 mg/kg/dag, fra 10 dager til 15 dager være et mulig alternativ, men dette må verifiseres eksperimentelt. Florfenikol 20 mg/kg/dag i 15 dager er vår anbefaling for behandling av rognkjeks med pasteurellose.

Produksjon av rognkjeks er i stor grad basert på egg fra villfanget fisk. Dette utgjør en risiko i forhold til biosikkerhet, og det anbefales screening av egg og/eller yngel før rognkjeks blir benyttet til avlusning av laks.

Utviklingen av vaksiner ligger langt bak i forhold til hvor utbredt bruken av rognkjeks er i oppdrett. Viser viktigheten av forebyggende tiltak (inntil bedre vaksiner er utviklet)

Risikoen for å overføre smitte fra rognkjeks til laks er lav for de fleste kjente bakterieagens. Screening av egg/yngel og kontrollert produksjon av yngel, samt vaksinering av rognkjeks og laks er med på å sikre dette.

Såkalt ‘atypisk’ Aeromonas salmonicida forårsaker sykdommen atypisk furunkulose, og det er to genetiske varianter av bakterien som dominerer i Norge (A-lag type 5 og 6). Vanlig sykdomsbilde er kronisk infeksjon med dannelse av byller, sår, og betennelsesknuter (granulomer) i indre organer med mikrokolonier av bakterier.

Klassisk vibriose forårsaket av bakterien Vibrio anguillarum er en viktig sykdom hos marin fisk, og forekommer også sporadisk hos rensefisk. Kliniske symptomer inkluderer sår, finneråte, ytre hudblødninger og blødninger i indre organer. Høye vanntemperaturer er ofte forbundet med utvikling av sykdommen, men utbrudd av vibriose har også vært beskrevet fra rognkjeks på temperaturer ned mot 6 grader. Det er beskrevet over 20 forskjellige serotyper (basert på karakterisering av O antigenet) av V. anguillarum, men blant isolater fra rensefisk er det serotype O1 og flere subtyper av O2 som er vanlig forekommende.

Pasteurella sp. (hittil ubeskrevet art) er årsak til sykdommen pasteurellose hos oppdrettet rognkjeks i Norge og Skottland. Klinisk manifesterer sykdommen seg som en bakteriell sepsis, hvor hudlesjoner i form av hvite flekker, halefinneråte, ascites og blødninger i gjeller og ved finnebasis er mulige ytre funn. Sykdomsutbrudd kan oppstå både i settefiskfasen og i sjø, og dødeligheten ved utbrudd kan bli svært høy, iblant opp imot 100 prosent.

Laksevarianten av Pasteurella spp er foreløpig bare påvises på laks, og på rognkjeks er kun rognkjeks variant påvist. I smitteforsøk derimot er rognkjeks mottagelig for Pasteurella spp isolert fra laks, og det gir sykdom og dødelighet med samme symptomer som rognkjeksvarianten. Dette gir grunn til overvåkning av rognkjeks for mulig funn av laksevarianten. Det finnes en PCR som skiller mellom de ulike variantene av Pasteurella spp. Dette er viktig for å avklare om det er smittefare fra rognkjeks til laks.

Pseudomonas anguilliseptica er en opportunistisk fiskepatogen som i 2011 for første gang ble påvist fra rognkjeks i Norge. Antallet positive lokaliteter har steget kraftig de siste årene. Sykdommen arter seg som ofte som en hemoragisk septikemi.

Dødelighet både ved intramuskulær og intraperitoneal injisering av forskjellige isolat av P. anguilliseptica og kohabitantsmitte tyder på at bakterien er primærpatogen hos rognkjeks. Dette tyder på at en vil ha god nytte av en vaksine for denne bakterien. Slik vaksine finnes ikke idag.

Vibrio ordalii er årsak til atypisk vibriose, som har forekommet sporadisk hos oppdrettet rognkjeks i Norge. Ved infeksjon oppstår det en alvorlig hemoragisk septikemi, som kan gi store problemer med høye dødeligheter og tilbakevendende utbrudd. Det har vært relativt få lokaliteter med påvist V. ordalii infeksjon hos rognkjeks de siste årene.

Andre vibrio-arter, som Vibrio splendidus, V. logei V. wodanis og V. tapetis, isoleres også ofte fra rensefisk. Det er imidlertid usikkert hvilken betydning disse bakteriene har for sykdom hos rensefisk, da flere av dem finnes som vanlige miljøbakterier i sjøvann. Det har vært diskutert om stressende forhold og ytre påvirkninger, som under transport og opphold i laksemerder, gjør at rensefisken blir mottagelig for infeksjon med bakterier som vanligvis ikke fører til sykdom.