Kvantifisering av luseinnhold i rognkjeksmager er mulig ved hjelp av PCR-teknikker (bruk av pPCR), hvor det er en negativ sammenheng mellom Ct-verdiene og mengde lus i magen. Dett er en velferdsmessig akseptabel metode sammenlignet med analyser basert på magetømming.

Resultater på rognkjeks under forskjellige fôringsregimer viste at veksten var høyest ved daglig fôring, men andel fisk med katarakt (prevalens) var 53% lavere i gruppen fôret tre dager i uken sammenlignet med fisk som ble fôret daglig. Betennelser i baktarm så ut til å øke med økende fôringsintensitet (hyppighet). Dette tyder på at kommersielt fôr ikke er optimalisert for rognkjeks. Restriktiv fôring (spesielt med et suboptimalt fôr) kan bedre fiskevelferden til rognkjeks.

Vekst og velferd ble sammenlignet hos rognkjeks (52g) i 8 kommersielle laksemerder (90m) hvor 4 merder ble fôrert (1,5% per dag) med kommersielt tørrfôr for rognkjeks (Skretting, 52.5% protein, 15.5% fett, 6.5% KH, 8.5% vann, energiinnhold 19.6 MJ per kg) og 4 merder ble fôret (1,5 % per dag) med fôrblokker (World Feeds UK, 50.1% protein, 10.3% fett, 8.2% KH, 23.2% vann, energiinnhold 17 MJ per kg) . Veksten var høyest for rognkjeks fôret med pellets. Velferden, reflektert i lavere dødelighet og lavere score for operative velferdsindikatore (OWI), var bedere for fisk fôret med fôrblokk. Redusert vekst uten at det år ut over velferden er fordelaktig for hold av rognkjeks som lusespisere.

Det var signifikan forskjell i vekst mellom duplikate grupper av rognkjeks (20 g) i kar fôret med tre forskjellige kommersielle typer fôrpellets. Gruppen med lavest vekst hadde høyest prevalens og alvaorlighetsgrad av katarakt. Dette indikerer en ernæringsmessig effekt på katarakt, eten allene eller sammen med andre miljøparametre (f.eks. temperatur). Det var også forskjeller i tarmstruktur, hvor denne gruppen hadde de korteste foldene i tarmveggen.

Blant 10 undersøkte familiegrupper var det klare forskjeller i lusespising, vekst og forekomst av katarakt. Tre familier var signifikant bedre lusespisere både for lakselus og skottelus. Fisken i disse familiene var også minst. Innenfor hver familie var det en tendens til redusert lusespising ved økende størrelse. Den minste størrelsesklassen (40-140 g) var mest effektive. Prevalens av katarakt var lav (9-21 %), men økte for alle gruppene utover i forsøket.

Det er observert høy forekomst av katarakt hos rognkjeks, hvor alvorlighetsgraden generelt øker med størrelse/alder. Kartlegging av katarakt kan gi informasjon om fiskevelferdsutfordringer knyttet til miljømessige og ernæringsmessige forhold i oppdrett. Studien viser at katarakt hos rognkjeks kan være knyttet til primære eller sekundære forstyrrelser i ernæringsmetabolismen eller feilernæring. Dette er vist ved svært høye nivåer av spesifikke aminosyrer i hjerte og linse, som kan forårsake osmotisk stress og utvikling av katarakt. Dette tyder på et miljømessig eller ernæringsrelatert velferdsproblem.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor temperaturen varierte fra 8,6 til 22,3 grader. Det var en liten tendes til økt forekomst av rognkjeks på de lavere temperaturene.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). I en 4-mnd periode under disse forholdene doblet rognkjeksen vekten (SGR=0,87% per dag). Dødeligheten var 27% og velferdsstatus til overlevende fisk var generelt forbedret i perioden.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor saliniteten varierte fra 21,9 til 33,95 promille (ppt)

Basert på regulering av vanntilførselen ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer på hhv. 55, 69, 81, og 96 % oksygenmetning. Reduert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert apetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.

Det var ingen forskjell i temperaturpreferanse for liten villfanget rognkjeks (154-426 g) fanget i nord eller sør på norskekysten. Når fisken i testkammer fritt fikk valget hvilken temperatur den ville oppholde seg på, valgte den temperatur mellom 6,2 og 6,9 grader. Dette indikerer preferansetemperatur for rognkjeks.

Beskriver protokoller (konsentrasjoner og virketid) for tre forskjellige typer bedøvelse, og effekt av størrelse og temperatur. Metacaine (produktnavn: Finquel, buffret tricaine methanesulfonate, MS-222 og Tricaine Pharmaq) var funnet mest effektivt (uavhengig av størrelse og temperatur) med dyp narkose ved 200 mg/liter. Benzokain var mindre effektiv, men kunne brukes på fisk under 600 g. For medium fisk (200-400 g) var anbefalt dose 200 mg/liter og 100-200 mg/liter sjøvann for liten fisk (10-20 g). For stor fisk (over 600 g) ble benzokain ikke anbefalt. Ofte er det behov for kun lett narkose, hvor konsentrasjon på 100 mg/liter ble anbefalt. Isoeugenol ble ikke anbefalt.

Rognkjeks viste seg å inneha andre utfordringer enn andre oppdrettsarter for å kunne elbedøves. Forbeiningsknutene/platene i dermis (indre hudlag) synes å kunne lede strøm, samtidig som epidermis (ytre hudlag) er tjukk og har isolerende effekt. Det ble konkludert at rognkjeks ikke kunne bedøves med laksebedøvere som nyttes på kommersielle lakseslakterier. Ved å nytte enkel og billig teknologi med 220 V, 50 HZ, AC viser resultatene at fisken lar seg bedøve innen 0.5 s, og 100 % bedøvelse ble oppnådd etter 5 s eksponering, uavhengig av posisjon (p>0.51; z-test). Fisken som ble eksponert varierte i størrelse fra 200g til 3900 g, og ampere gjennom fisken var uavhengig av størrelse.

Kunnskap om kjente produkter, anvendelsesområder og potensielle markedsområder avslørte at i sær rognkjeksfileten anses å ha høy kvalitet og består av gunstige næringsstoffer. Rognkjeksen i sær har potensiale som etterspurt vare på det asiatiske markedet. Motsatt trekkes det høye innholdet av brusk som dekker hode og kropp frem som negativt med tanke på konsum i sær i Norge, da fjerning av dette sees som tungvint og kostnadskrevende, dersom alternativet er salg av rund fisk til konsum i Kina. Berggylten finnes det ingen kommersielle marked for, og sensorisk vurdering av filet ga lite mersmak.. På en annen side lar leppefisken seg enklere fange ut av merden, og kan gjenbrukes som rensefisk gjennom flere sesonger, og potensielt bli en viktig råvare for fremstilling av fiskemel. Forprosjektet avdekket at utfordringene knyttet til etterbruk av berggylt og rognkjeks er svært forskjellige i karakter. Forskjellige strategier for etterbruk vil derfor være nødvendig.

Bakterielle agens rangerer fremdeles høyest på listen over infeksiøse sykdommer, og det er derfor et behov for nye og/eller forbedrede vaksiner og vaksineregimer.

De mest forekommende bakterier som gir sykdom på rognkjeks er Pasteurella sp., Vibrio anguillarum, Vibrio ordalii, Aeromonas salmonicida, Pseudomonas anguilliseptica, Moritella viscosa og Tenacibaculum maritimum.

Det er mulig å vaksiner rognkjeks for atypisk furunkulose, Aeromonas salmonicida. I forsøkene ble det oppnådd en relativ prosent overlevelse (RPS) på 73 % og 60% på henholdsvis monovalent vaksine (aAsalA+ antigen) eller om vaksinen ble gitt via trivalent vaksine (som inneholdt AsalA+, Pasteurella sp. isolert fra rognkjeks og V. anguillarum O1 som antigen).

Forsøk viste at temperatur (5, 10 og 15 grader) påvirker effekten av vaksine på rognkjeks, hvor lav temperatur (5 grader) ga lav antistoffrespons for A. salmonicida. Det var en signifikant økning i antigenrespons etter 6 og 18 uker ved 15 grader og 6 uker ved 10 grader.

Rognkjeks injisert med 50 µl oljebasert vaksine (VAX), med Aeromonas salmonicida og Vibrio salmonicida antigen ved 5, 10 og 15 grader viste lav antigenrespons mot V. salmonicida.

Testing av vaksine mot Pasteurella viste økt antistoffrespons, men viste ingen forskjelle i bakterietall eller dødelighet sammenlignet med uvaksinert fisk.

Antistoffrespons og bi-effekter ble sammenlignet ved intramuskulær og intraperitoneal (injeksjon i bukhulen) injsering av to forskjellige 3-komponents oljebaserte vaksiner for atypsik furunkulose (A. salmonicida A-lag, type V og VI), vibriose (V. anguillarum serotype O1) og vintersår (Moritella viscosa sp.). Den ene vaksinen var basert på (adjuvans) vegetabiltsk olje og den andre på mineralolje. Intramusculær injeksjon av mineraloljebasert vaksine ga høy dødelighet innen 48 timer etter vaksinering, men ga best immunisering (høyest antistoffrespons) for A. salmonicida. Mineraloljebasert vaksine ga ved intraperitoneal injisering mindre alvorliger intra‐abdominale vaksineskader enn ved bruk av planteolje. Ingen av vaksinene var effektive for V. anguillarum og M. viscosa

Effekt av lusespising hos rognkjeks i små merder (5x5x5) ble testet ved 10% og 15% innblanding, og sammenlignet med referansemerder uten rensefisk. Merder med rognkjeks hold lusenivået på nivåer som var likt eller lavere nivåene før oppstart av forsøket. Det var ingen forskjeller mellom 10% og 15% innblanding.

Effektiviteten i lusespising ble sammenlignet mellom merder med rognkjeks på hhv. 22g, 77g og 113g, samt to referansemerder uten rensefisk som kontroll. Lusespiseeffektiviteten ble undersøkt hver 4. uker gjennom 159 dager. Den minste størrelsesgruppen (22g) hadde størst forekomst av lakselus og andre naturlige organismer i magen, og hadde raskest vekst. Lusepresset ble redusert med 40% i merd med små rognkjeks sammenlignet med merd uten rensefisk.

Forsøk fra Færøyene viste at størrelse hadde liten betydning for lusespise-effektiviteten (innhold av lus i mage), men det var 50% flere rognkjeks med tom mage blant liten fisk (< 50 g).

Rognkjeks viser noe aggressivitet mot bergnebb. For stor rognkjeks (110 g) var aggressiv adferd mot bergnebb (30 g) observert for 15% av observasjonene, mens det for liten rognkjeks (30g) var observert for 6% av alle observasjonene)

Sammenligning av adferd og fysiologisk stress (kortisol) på nyutsatt rognkjeks i sjø som ikke tidligere hadde gått sammen med laks og rognkjeks som hadde gått sammen med laks i merd i 30 til 60 dager viste høyere stressnivå på nyutsatt rognkjeks. Forskjeller i habituering (tilvenning) til laks (som potensiell predator) ble forklart som årsak til forskjeller i stress. Men forsøksdesignet var ikke egnet til å skille denne effekten fra effekter av andre miljøfaktore som kan påvirke aklimering i merd. Det ble konkludert at rognkjeks bør haitueres til laks før den settes ut i merd. Grunnlaget for denne påstanden er ikke godt nok dokumentert i dette arbeidet til at en slik ekstra operasjon (tilvenning til laks før utsett) kan anbefales. Men forsøket viser at rognkjeks trenger tid til å stresse ned etter utsett i merd med laks, og en bør se på mulige metoder for å forberede rognkjeksen til miljøet den settes ut i.

På hannfisk ser lys ut til å ha liten påvirkning på kjønnsmodningen, og hannfisk kjønnsmodner alerede rundt ca. 500-600 g. Hunnfisk ved ca. 1,2 kg. Kjønnsmodning kan tenkes å være en av grunnene til at stor rognkjeks ikke er like effektive lusespisere som liten rognkjeks.

Lusepresset i merder (gjennom 62 dagers forsøk) med rognkjeks (118g) som hadde fått vanlig fôrpellets blandet med levende Artemia og frossen lakselus i yngelfasen (22 g) var lavere enn i laksemerder med rognkjeks som kun hadde fått pellets i yngelfasen. Rognkjeks fôret med Artemia og frossen lus som yngel hadde også større preferanse for naturlige fôrorganismer i merden.

Blant 10 undersøkte familiegrupper var det klare forskjeller i lusespising, vekst og forekomst av katarakt. Tre familier var signifikant bedre lusespisere både for lakselus og skottelus. Fisken i disse familiene var også minst. Innenfor hver familie var det en tendens til redusert lusespising ved økende størrelse. Den minste størrelsesklassen (40-140 g) var mest effektive.

Sammenligninger av merder innenfor samme lokalitet viser at tidlig utsett av rensefisk førte til utsatte tidspunkt for første lusebehandling. Når rensefisk blir satt ut videre gjennom vekstfasen oppnår man en redusert vekst i gjennomsnittlig lusepopulasjon de etterfølgende 12 ukene. Analysen var basert på et stort utvalg lokaliteter fra sør til nord i Norge.