Rognkjeks injisert med 50 µl oljebasert vaksine (VAX), med Aeromonas salmonicida og Vibrio salmonicida antigen ved 5, 10 og 15 grader viste lav antigenrespons mot V. salmonicida.

Testing av vaksine mot Pasteurella viste økt antistoffrespons, men viste ingen forskjelle i bakterietall eller dødelighet sammenlignet med uvaksinert fisk.

Antistoffrespons og bi-effekter ble sammenlignet ved intramuskulær og intraperitoneal (injeksjon i bukhulen) injsering av to forskjellige 3-komponents oljebaserte vaksiner for atypsik furunkulose (A. salmonicida A-lag, type V og VI), vibriose (V. anguillarum serotype O1) og vintersår (Moritella viscosa sp.). Den ene vaksinen var basert på (adjuvans) vegetabiltsk olje og den andre på mineralolje. Intramusculær injeksjon av mineraloljebasert vaksine ga høy dødelighet innen 48 timer etter vaksinering, men ga best immunisering (høyest antistoffrespons) for A. salmonicida. Mineraloljebasert vaksine ga ved intraperitoneal injisering mindre alvorliger intra‐abdominale vaksineskader enn ved bruk av planteolje. Ingen av vaksinene var effektive for V. anguillarum og M. viscosa

Effekt av lusespising hos rognkjeks i små merder (5x5x5) ble testet ved 10% og 15% innblanding, og sammenlignet med referansemerder uten rensefisk. Merder med rognkjeks hold lusenivået på nivåer som var likt eller lavere nivåene før oppstart av forsøket. Det var ingen forskjeller mellom 10% og 15% innblanding.

Effektiviteten i lusespising ble sammenlignet mellom merder med rognkjeks på hhv. 22g, 77g og 113g, samt to referansemerder uten rensefisk som kontroll. Lusespiseeffektiviteten ble undersøkt hver 4. uker gjennom 159 dager. Den minste størrelsesgruppen (22g) hadde størst forekomst av lakselus og andre naturlige organismer i magen, og hadde raskest vekst. Lusepresset ble redusert med 40% i merd med små rognkjeks sammenlignet med merd uten rensefisk.

Forsøk fra Færøyene viste at størrelse hadde liten betydning for lusespise-effektiviteten (innhold av lus i mage), men det var 50% flere rognkjeks med tom mage blant liten fisk (< 50 g).

Rognkjeks viser noe aggressivitet mot bergnebb. For stor rognkjeks (110 g) var aggressiv adferd mot bergnebb (30 g) observert for 15% av observasjonene, mens det for liten rognkjeks (30g) var observert for 6% av alle observasjonene)

Sammenligning av adferd og fysiologisk stress (kortisol) på nyutsatt rognkjeks i sjø som ikke tidligere hadde gått sammen med laks og rognkjeks som hadde gått sammen med laks i merd i 30 til 60 dager viste høyere stressnivå på nyutsatt rognkjeks. Forskjeller i habituering (tilvenning) til laks (som potensiell predator) ble forklart som årsak til forskjeller i stress. Men forsøksdesignet var ikke egnet til å skille denne effekten fra effekter av andre miljøfaktore som kan påvirke aklimering i merd. Det ble konkludert at rognkjeks bør haitueres til laks før den settes ut i merd. Grunnlaget for denne påstanden er ikke godt nok dokumentert i dette arbeidet til at en slik ekstra operasjon (tilvenning til laks før utsett) kan anbefales. Men forsøket viser at rognkjeks trenger tid til å stresse ned etter utsett i merd med laks, og en bør se på mulige metoder for å forberede rognkjeksen til miljøet den settes ut i.

På hannfisk ser lys ut til å ha liten påvirkning på kjønnsmodningen, og hannfisk kjønnsmodner alerede rundt ca. 500-600 g. Hunnfisk ved ca. 1,2 kg. Kjønnsmodning kan tenkes å være en av grunnene til at stor rognkjeks ikke er like effektive lusespisere som liten rognkjeks.

Lusepresset i merder (gjennom 62 dagers forsøk) med rognkjeks (118g) som hadde fått vanlig fôrpellets blandet med levende Artemia og frossen lakselus i yngelfasen (22 g) var lavere enn i laksemerder med rognkjeks som kun hadde fått pellets i yngelfasen. Rognkjeks fôret med Artemia og frossen lus som yngel hadde også større preferanse for naturlige fôrorganismer i merden.

Blant 10 undersøkte familiegrupper var det klare forskjeller i lusespising, vekst og forekomst av katarakt. Tre familier var signifikant bedre lusespisere både for lakselus og skottelus. Fisken i disse familiene var også minst. Innenfor hver familie var det en tendens til redusert lusespising ved økende størrelse. Den minste størrelsesklassen (40-140 g) var mest effektive.

Sammenligninger av merder innenfor samme lokalitet viser at tidlig utsett av rensefisk førte til utsatte tidspunkt for første lusebehandling. Når rensefisk blir satt ut videre gjennom vekstfasen oppnår man en redusert vekst i gjennomsnittlig lusepopulasjon de etterfølgende 12 ukene. Analysen var basert på et stort utvalg lokaliteter fra sør til nord i Norge.