Ichthyophonus sp. har vært påvist i et fåtall tilfeller hos norsk rensefisk. Spesielt arten I. hoferi er beskrevet som årsak til «tummelsyke» hos regnbueørret. Det er en sopplignende parasitt som kan lede til alvorlig systemisk granulomatøs infeksjon hos syk fisk. Den påvises ofte i hjerte- og skjelettmuskulatur. Parasitten har vært beskrevet fra mer enn 80 marine fiskearter og kan potensielt smitte mellom infisert rensefisk og laks. Den ble påvist på berggylt fra en lokalitet i 2018, og har også tidligere vært påvist hos oppdrettet rognkjeks.

Parasitten Nucleospora cyclopteri (Microsporidia) er en av mange parasittiske agens som infiserer rognkjeks, Cyclopterus lumpus. Den har flere ganger forårsaket sykdom og dødelighet hos rognkjeks i oppdrett, men er også alminnelig forekommende i frisk fisk. Sykdom hos rognkjeks, kan resultere i nedsatt helse og appetitt og påvirke rognkjeksens evne som lusespiser. I og med at N. cyclopteri utvilsomt ødelegger leukocytter i til dels høyt antall og i store områder, mener vi det er naturlig å tro at parasitten har en påvirkning på fiskens immunkompetanse. Det er derfor viktig med kunnskap om de forskjellige agens som infiserer rognkjeks for å kunne si noe om betydningen for fiskens helse. Resultatene viser at parasitten kan påvises ved svabring av hud, gjellebiopser og blodprøver, noe som kan gi mulighet for å påvise parasitten uten å ta livet av fisken. Et problem kan være kontaminering, hvis en har holdt fisk i kar sammen med parasittfrigjørende vertsindivider (sheddere).

Sporadisk påvises også andre parasitter hos rensefisk, som ektoparasitter på hud og gjeller (eks. Trichodina sp. og andre ciliater) og endoparasitter i mage og tarm (eks. ikter og rundormer). Nylig har det også vært beskrevet tilfeller av infeksjon med scuticociliater (flimmerdyr) hos rognkjeks. Disse er organismer som lever fritt i det marine miljø og kan parasittere fisk, hummer og andre akvatiske dyr ved behov. De er beskrevet som sekundære patogener, og har vært rapportert assosiert med hudsår hos rognkjeks på Irland.

Oxytetracyclin har vist god effekt mot sykdomsfremkallende miljøbakterier (P. anguilliseptica og V.logei) på rognkjekslarver.

Florfenicol var testet mot A. salmonida på rognkjeks. Antibiotikaen ble gitt med en dose på 10mg/kg/fisk gjennom fôr i ett måltid. Absorpsjonen var moderat. Viktige farmokinetiske data for florfenicol ble registrert. Dette gir basis for behandlingsprotokoller og tilbakeholdelsestid. Etablering av gode protokoller for bruk av antibiotika er viktig for fiskevelferd og for å hindre utvikling av ressistens.

Rognkjeks kan utvikle katarakt, som kan være indikativt for feilernæring, stress, osmotisk ubalanse. Et betydelig velferdsproblem på rognkjeks

Screening bør gjøres for å hindre vertikal smitte (stamfisk), før transport (hindre spredning via transport), overvåke for å ha kontroll (mistanke om smitte), undersøke om fisken kan håndtere stress (unngå utbrudd), hindre horisontal smitte (til nabologalitet), kartlegging av patogener (utvikling av (autogene)vaksiner/behandlingsmetoder)

En velferdsindeks basert på visuell vurdering av skinn- og finneskader, øyetilstand, deformiteter av sugeskiven og kondisjonsfaktor (relative forhold mellom lengde og vekt) viste seg å være et godt praktisk verktøy for oppdretter for vurdering av velferd. Score for de enkelte parametrene ble gitt fra 1-4. Tid for undersøkelsene tok mindre enn to minutter per fisk. Repeterbarheten var god. Metoden ble validert i forhold til kotisol (stresshormon) considered to be the most informative and were validated against cortisol measurements

Det er i mange sammenhenger behov for å kunne måle dyrevelferd. til dette benytter vi velferdsindikatorer som sier noe om hvordan fisken har det. Velferdsindikatorer deles ofte inn i miljøbaserte (f. eks. vannkvalitet) og dyrebaserte. De siste kan igjenvære gruppebaserte (f. eks. dødelighet eller stimatferd) eller individbaserte (f. eks. skåring av ytre skader på fisken). Gode velferdsindikatorer bør være enkle å måle og tolke. Noe av utfordringen med velferdsindikatorer er å ha nok kunnskap om biologisk variasjon, grenseverdier, hvilke indikatorer som skal telle mest i samlede vurderinger, og hvilke indikatorer som sier at fisken opplever sin egen velferd som god. For at man ikke kun skal måle et fravær av dårlig velferd, trengs det mer kunnskap om måling av trivseslsatferd og fiskens preferanser. Hvilken etisk norm man til enhver tid aksepterer som god velferd hos fisk i oppdrett er også viktig. Det er først når systematiske og objektive målinger gjøres i større skala og data sammenstilles, at man kan konkludere med hvilke indikatorer som egner seg best som kontrollpunkt. utvikling av gode metoder og teknologi for å overvåke fiskens atferd, helse og velferd kan bidra til at avvik oppdages raskere og at tiltak kan iverksettes før skade skjer.

Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både allene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på blått lys, lavset på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for rognkjeks.

På alle lokaliteter hvor det benyttes rensefisk må driftsansvarlige ha opplæring i beste praksis for sikring av god fiskevelferd og god effekt av bruk av rensefisk. Rutiner og opplæring i registrering og bruk av operative velferdsindikatore, samt gjennomføring av forbedringstiltak og deling av erfaringer.

Kortisol i plasma er en god indikator for stress hos rognkjeks. Nivåene hos rognkjeks er lave, men nivåene fleredobles for stresset fisk sammenlignet med hvilenivåene. Frisk fisk tåler stressbelstning bra, men fiskevelferden påvirkes negativt ved langvarig kronisk stressbelastning.