Godt tilpassede skjul, et godt tilpasset fôr, god tilgang på fôr og generelt gode rutiner for røkting som reduserer stress forventes å redusere skader på rognkjeksen og bidra til bedre overlevelse.

En 4x forskjell i velferdsscore ble funnet mellom anlegg med best og verst velferd på rognkjeks. Dette viser at rutiner for røkting og tilpasninger for rognkjeks i merd (fôring, skjul osv) har stor betydning for velferd. Vurdering av velferdsscore kan brukes om verktøy for forbedringer av røkterutiner.

Begroing på nøter og rensefiskskjul er ikke tilholdssted for planktoniske stadier av lakselus, og bidrar på den måten ikke til økt smittepress.

Antall rensefisk som befant seg langs notveggen økte med økende groe på nota. Men resultatene var svake og indikerer at effekten av groe på rensefiskadferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt.

Bevegelsesmønsteret til ni rognkjeks og ni villfangede berggylt ble fulgt ved hjelp av passiv telemetri i to måneder. Begge artene viste signifikante endringer i adferdsmønster (aktivitet, dybde preferanse, habitat bruk) før og etter notvask.

Analyser av av 5511 rognkjeks (9-883 g) i merd gjennom to år indikerte at fisk med mye påvekstorganismer fra notveggen i magen også hadde spist mye lakselus. Dette indikerer at begroing ikke reduserer effektiviteten av lusespisingen, men kan ha en positiv påvirkning på lusespisingen.

Begroing på nøter og rensefiskskjul er ikke tilholdssted for planktoniske stadier av lakselus, og bidrar på den måten ikke til økt smittepress.

Mens effekten av rensefisk er vanskelig å måle når en ser på gjennomsnittstall for hele landet på lokalitetsnivå, finner en positive effekter når en sammenligner merder innenfor samme lokalitet. Den store variasjonen i effekt viser at bruken av rensefisk ikke er optimalisert, og det er behovet for å måle effekt på merdnivå, for å kunne gjøre forbedringstiltak.

Analyser av av 5511 rognkjeks i merd gjennom to år indikerte at fisk med mye påvekstorganismer fra notveggen i magen også hadde spist mye lakselus. Dette indikerer at begroing ikke reduserer effektiviteten av lusespisingen, men i steden for hadde en positiv påvirkning på lusespisingen.

Effekt av lusespising hos rognkjeks i små merder (5x5x5) ble testet ved 10% og 15% innblanding, og sammenlignet med referansemerder uten rensefisk. Merder med rognkjeks hold lusenivået på nivåer som var likt eller lavere nivåene før oppstart av forsøket. Det var ingen forskjeller mellom 10% og 15% innblanding.

Effektiviteten i lusespising ble sammenlignet mellom merder med rognkjeks på hhv. 22g, 77g og 113g, samt to referansemerder uten rensefisk som kontroll. Lusespiseeffektiviteten ble undersøkt hver 4. uker gjennom 159 dager. Den minste størrelsesgruppen (22g) hadde størst forekomst av lakselus og andre naturlige organismer i magen, og hadde raskest vekst. Lusepresset ble redusert med 40% i merd med små rognkjeks sammenlignet med merd uten rensefisk.

Kvantifisering av luseinnhold i rognkjeksmager er mulig ved hjelp av PCR-teknikker (bruk av pPCR), hvor det er en negativ sammenheng mellom Ct-verdiene og mengde lus i magen. Dett er en velferdsmessig akseptabel metode sammenlignet med analyser basert på magetømming.