I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor temperaturen varierte fra 8,6 til 22,3 grader. Det var en liten tendes til økt forekomst av rognkjeks på de lavere temperaturene.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). I en 4-mnd periode under disse forholdene doblet rognkjeksen vekten (SGR=0,87% per dag). Dødeligheten var 27% og velferdsstatus til overlevende fisk var generelt forbedret i perioden.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor saliniteten varierte fra 21,9 til 33,95 promille (ppt)

Basert på regulering av vanntilførselen ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer på hhv. 55, 69, 81, og 96 % oksygenmetning. Reduert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert apetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.

Det var ingen forskjell i temperaturpreferanse for liten villfanget rognkjeks (154-426 g) fanget i nord eller sør på norskekysten. Når fisken i testkammer fritt fikk valget hvilken temperatur den ville oppholde seg på, valgte den temperatur mellom 6,2 og 6,9 grader. Dette indikerer preferansetemperatur for rognkjeks.

Beskriver protokoller (konsentrasjoner og virketid) for tre forskjellige typer bedøvelse, og effekt av størrelse og temperatur. Metacaine (produktnavn: Finquel, buffret tricaine methanesulfonate, MS-222 og Tricaine Pharmaq) var funnet mest effektivt (uavhengig av størrelse og temperatur) med dyp narkose ved 200 mg/liter. Benzokain var mindre effektiv, men kunne brukes på fisk under 600 g. For medium fisk (200-400 g) var anbefalt dose 200 mg/liter og 100-200 mg/liter sjøvann for liten fisk (10-20 g). For stor fisk (over 600 g) ble benzokain ikke anbefalt. Ofte er det behov for kun lett narkose, hvor konsentrasjon på 100 mg/liter ble anbefalt. Isoeugenol ble ikke anbefalt.

Rognkjeks viste seg å inneha andre utfordringer enn andre oppdrettsarter for å kunne elbedøves. Forbeiningsknutene/platene i dermis (indre hudlag) synes å kunne lede strøm, samtidig som epidermis (ytre hudlag) er tjukk og har isolerende effekt. Det ble konkludert at rognkjeks ikke kunne bedøves med laksebedøvere som nyttes på kommersielle lakseslakterier. Ved å nytte enkel og billig teknologi med 220 V, 50 HZ, AC viser resultatene at fisken lar seg bedøve innen 0.5 s, og 100 % bedøvelse ble oppnådd etter 5 s eksponering, uavhengig av posisjon (p>0.51; z-test). Fisken som ble eksponert varierte i størrelse fra 200g til 3900 g, og ampere gjennom fisken var uavhengig av størrelse.

Kunnskap om kjente produkter, anvendelsesområder og potensielle markedsområder avslørte at i sær rognkjeksfileten anses å ha høy kvalitet og består av gunstige næringsstoffer. Rognkjeksen i sær har potensiale som etterspurt vare på det asiatiske markedet. Motsatt trekkes det høye innholdet av brusk som dekker hode og kropp frem som negativt med tanke på konsum i sær i Norge, da fjerning av dette sees som tungvint og kostnadskrevende, dersom alternativet er salg av rund fisk til konsum i Kina. Berggylten finnes det ingen kommersielle marked for, og sensorisk vurdering av filet ga lite mersmak.. På en annen side lar leppefisken seg enklere fange ut av merden, og kan gjenbrukes som rensefisk gjennom flere sesonger, og potensielt bli en viktig råvare for fremstilling av fiskemel. Forprosjektet avdekket at utfordringene knyttet til etterbruk av berggylt og rognkjeks er svært forskjellige i karakter. Forskjellige strategier for etterbruk vil derfor være nødvendig.

Bakterielle agens rangerer fremdeles høyest på listen over infeksiøse sykdommer, og det er derfor et behov for nye og/eller forbedrede vaksiner og vaksineregimer.

De mest forekommende bakterier som gir sykdom på rognkjeks er Pasteurella sp., Vibrio anguillarum, Vibrio ordalii, Aeromonas salmonicida, Pseudomonas anguilliseptica, Moritella viscosa og Tenacibaculum maritimum.

Det er mulig å vaksiner rognkjeks for atypisk furunkulose, Aeromonas salmonicida. I forsøkene ble det oppnådd en relativ prosent overlevelse (RPS) på 73 % og 60% på henholdsvis monovalent vaksine (aAsalA+ antigen) eller om vaksinen ble gitt via trivalent vaksine (som inneholdt AsalA+, Pasteurella sp. isolert fra rognkjeks og V. anguillarum O1 som antigen).

Forsøk viste at temperatur (5, 10 og 15 grader) påvirker effekten av vaksine på rognkjeks, hvor lav temperatur (5 grader) ga lav antistoffrespons for A. salmonicida. Det var en signifikant økning i antigenrespons etter 6 og 18 uker ved 15 grader og 6 uker ved 10 grader.