Som indikator (for kvalitet/velferd) ble kondisjonsfaktor (lengde-vekt forhold), scoring av eksterne lyter/skader, mageinnhold og leverfarge (gradert 1-5) registrert. Lys oransj lever(gradert 3-4) var mer relatert til økt nivå av karotenoider enn nivå av fett, og var knyttet til god fiskevelferd. Mørk rødbrun farget lever (gradert 5 og 6) var assosiert med svært lave nivå av triacyl glycerides i leveren, som indikerte uttømte lipidreserver og dårlig fiskevelferd. Dette viser at leverfarge kan brukes som praktisk velferdsindikator og bør overvåkes i oppdrett.

Dødeligheten blant rensefisk i norsk oppdrettsnæring er uakseptabelt høy. Undersøkelsene fra Mattilsynet viste at det svært sjeldent ble telt opp hva som var igjen av rensefisk ved produksjonssyklusens slutt. Reelle tall på dødelighet fra næringen er derfor høyst usikre.I tillegg er det mye uregistrert svinn. Reelle dødelighetstall som rapporteres er derfor sannsynligvis høyere enn rapportert dødelighet. Median dødelighet registrert på rensefisk under kampanjen var hele 42 prosent. For rognkjeks varierte dødeligheten betydelig med landsdel, med lavest dødelighet i nord (21 prosent), høyest i sør (57 prosent) og i midtnorge 48 prosent. For rognkjeks var vanligste dødelighetsårsak medikamentfri avlusing og sykdom.

Duplikate karforsøk med rognkjeks (21,5 g) fôret enten kommersielt pelletert tørrfôr eller fôrblokk I 123 dager viste best vekst på pellets, men høyere prevalens av katarakt (87%) sammenlignet med fisk som fikk fôrblokk (10%). Histopatologiske undersøkelser av tarm viste små forskjeller.

Automatfôring i merder med rensefiskskjul ga redusert vekst, som indikrete redusert velferd. Tilpasning av fôringsmetode er viktig for rognkjeks i merd med skjul.

Sammenligning av adferd og fysiologisk stress (kortisol) på nyutsatt rognkjeks i sjø som ikke tidligere hadde gått sammen med laks og rognkjeks som hadde gått sammen med laks i merd i 30 til 60 dager viste høyere stressnivå på nyutsatt rognkjeks. Forskjeller i habituering (tilvenning) til laks (som potensiell predator) ble forklart som årsak til forskjeller i stress. Men forsøksdesignet var ikke egnet til å skille denne effekten fra effekter av andre miljøfaktore som kan påvirke aklimering i merd. Det ble konkludert at rognkjeks bør haitueres til laks før den settes ut i merd. Grunnlaget for denne påstanden er ikke godt nok dokumentert i dette arbeidet til at en slik ekstra operasjon (tilvenning til laks før utsett) kan anbefales. Men forsøket viser at rognkjeks trenger tid til å stresse ned etter utsett i merd med laks, og en bør se på mulige metoder for å forberede rognkjeksen til miljøet den settes ut i.

Observasjoner av effekt av groe indikerer at effekten av groe på rensefisk adferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt. Notvaks gir miljøproblemer i merden under vasking, og reduksjon av antall notvask kan være gunstig for fiskevelferden. hyppigste dødsårsaken. Andre viktige dødsårsaker var sykdom, skader fra dødfiskhåv, feil vanntemperatur og aggresjon.

Kvantifisering av luseinnhold i rognkjeksmager er mulig ved hjelp av PCR-teknikker (bruk av pPCR), hvor det er en negativ sammenheng mellom Ct-verdiene og mengde lus i magen. Dett er en velferdsmessig akseptabel metode sammenlignet med analyser basert på magetømming.

Resultater på rognkjeks under forskjellige fôringsregimer viste at veksten var høyest ved daglig fôring, men andel fisk med katarakt (prevalens) var 53% lavere i gruppen fôret tre dager i uken sammenlignet med fisk som ble fôret daglig. Betennelser i baktarm så ut til å øke med økende fôringsintensitet (hyppighet). Dette tyder på at kommersielt fôr ikke er optimalisert for rognkjeks. Restriktiv fôring (spesielt med et suboptimalt fôr) kan bedre fiskevelferden til rognkjeks.

Vekst og velferd ble sammenlignet hos rognkjeks (52g) i 8 kommersielle laksemerder (90m) hvor 4 merder ble fôrert (1,5% per dag) med kommersielt tørrfôr for rognkjeks (Skretting, 52.5% protein, 15.5% fett, 6.5% KH, 8.5% vann, energiinnhold 19.6 MJ per kg) og 4 merder ble fôret (1,5 % per dag) med fôrblokker (World Feeds UK, 50.1% protein, 10.3% fett, 8.2% KH, 23.2% vann, energiinnhold 17 MJ per kg) . Veksten var høyest for rognkjeks fôret med pellets. Velferden, reflektert i lavere dødelighet og lavere score for operative velferdsindikatore (OWI), var bedere for fisk fôret med fôrblokk. Redusert vekst uten at det år ut over velferden er fordelaktig for hold av rognkjeks som lusespisere.

Det var signifikan forskjell i vekst mellom duplikate grupper av rognkjeks (20 g) i kar fôret med tre forskjellige kommersielle typer fôrpellets. Gruppen med lavest vekst hadde høyest prevalens og alvaorlighetsgrad av katarakt. Dette indikerer en ernæringsmessig effekt på katarakt, eten allene eller sammen med andre miljøparametre (f.eks. temperatur). Det var også forskjeller i tarmstruktur, hvor denne gruppen hadde de korteste foldene i tarmveggen.

Blant 10 undersøkte familiegrupper var det klare forskjeller i lusespising, vekst og forekomst av katarakt. Tre familier var signifikant bedre lusespisere både for lakselus og skottelus. Fisken i disse familiene var også minst. Innenfor hver familie var det en tendens til redusert lusespising ved økende størrelse. Den minste størrelsesklassen (40-140 g) var mest effektive. Prevalens av katarakt var lav (9-21 %), men økte for alle gruppene utover i forsøket.

Det er observert høy forekomst av katarakt hos rognkjeks, hvor alvorlighetsgraden generelt øker med størrelse/alder. Kartlegging av katarakt kan gi informasjon om fiskevelferdsutfordringer knyttet til miljømessige og ernæringsmessige forhold i oppdrett. Studien viser at katarakt hos rognkjeks kan være knyttet til primære eller sekundære forstyrrelser i ernæringsmetabolismen eller feilernæring. Dette er vist ved svært høye nivåer av spesifikke aminosyrer i hjerte og linse, som kan forårsake osmotisk stress og utvikling av katarakt. Dette tyder på et miljømessig eller ernæringsrelatert velferdsproblem.